EPN

Bachelorstudium i bioingeniørfag Programplan

Engelsk programnavn
Biomedical Laboratory Sciences Programme
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor’s Degree in Biomedical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell § 48.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.    

Bioingeniørens arbeidsoppgaver spenner fra det rutinemessige til bioingeniørfaglig forskning og utviklingsarbeid. Bioingeniører undersøker blod og andre kroppsvæsker, og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp i diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter. De gjør genanalyser, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner.

Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av alt fra enkle pasientnære instrumenter til avansert laboratorieutstyr, automasjonssystemer og informasjonsteknologi, inngår i yrkesutøvelsen.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid bidrar til diagnostikk, utredning og oppfølging av sykdom med pasienten i sentrum.

Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i universitetets laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. OsloMet - storbyuniversitetet har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.

Relevans for arbeidsliv

Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin.

Målgruppe

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I tillegg kreves matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 1.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier ved eksterne laboratorier eller intern laboratorieundervisning ved OsloMet, må studenten følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning og hygiene. 

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

  • Søker må være 25 år eller eldre
  • Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

  • Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
  • I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

  • Norsk 112 årstimer *
  • Engelsk 140 årstimer
  • Matematikk R1 eller S1+S2
  • Enten biologi 1 eller fysikk 1 eller kjemi 1

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative laboratorieanalyser, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
  • har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
  • har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
  • har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
  • kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
  • kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
  • kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten

  • har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
  • kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid
  • kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
  • kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
  • kan beherske analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
  • kan beherske kapillær- og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
  • kan beherske faglige uttrykksformer, kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
  • kan planlegge og gjennomføre bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
  • kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig i tråd med etiske krav og gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
  • kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
  • kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
  • kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser

Innhold og oppbygging

Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer:  

  • laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi

  • helse og sykdom

  • profesjon og yrkesrolle

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester.

1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin

I første studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg inngår et fellesemne i kunnskapsbasert praksis. Studentene har praksis i poliklinikk.

2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose

I dette studieåret vektlegges laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis

I det siste studieåret ligger hovedvekten på laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi med fokus på profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. I tillegg inngår to fellesemner, Folkehelse og helseforvaltning og Technology and Society.

Studentene skal ha praksis i en blodbank og i et medisinsk laboratorium innen f.eks. mikrobiologi, histopatologi eller immunologi. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid.  

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet 

Bachelorutdanningen i bioingeniørfag har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

  • BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.

  • BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.

  • BIOB1070 Technology and Society, 5 stp.

I de to emnene BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer.  I BIOB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I BIOB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.   

BIOB1070 Technology and Society inngår i de fleste bachelorprogrammene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 19 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og veiledet ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene i studieprogrammet bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner har avsluttende vurdering. I deler av andre studieår blir studentkullet delt i to grupper. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*

  • Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

  • Andre studieår kan påbegynnes selv om ikke emnet BIOB1060 er bestått

** Unntak fra progresjonskravet:

  • Emnene BIOB1050 og BIOB1070 kan påbegynnes selv om ikke andre studieår er bestått.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

2. studieår

Bioingeniør - kull 23 - 2. år klasse A

3. semester

Bioingeniør - kull 23 - 2. år klasse B

3. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser i form av digitale læreverk som bokskapet, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan for eksempel brukes i forkant av laboratoriekurs som forberedelse til laboratorieoppgavene, eller som forberedelse i forkant av seminarer organisert som «omvendt undervisning» (se under). Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner.  

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.  

Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Selvstudier, studentsamarbeid og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, hverandrevurdering, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.  I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Laboratorierapporter: En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Studentene får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene.

Logger: En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger.

Mapper: En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

Prosjektarbeider: Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper.

Refleksjonsnotater: Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring.

Forelesninger

Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger. Forelesninger belyser i tillegg nødvendig teori for å forstå bakgrunn, utførelse og tolkning av resultater fra laboratorieøvelsene og deres betydning. I enkelte emner kan deler av forelesningene være digitale.

Seminarer 

I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning (flipped classroom). Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av laboratoriekurs kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd. 

Praksisstudier

Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank.

Ferdighetstrening ved universitetet

Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening i blodprøvetaking og laboratoriearbeid er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I emner hvor laboratoriearbeid inngår som del av undervisningen anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid.

I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike periodene med ekstern praksis.

Ekstern praksis

Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom ekstern praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper.

Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Ekstern praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

Ekstern praksis omfatter totalt 22,5 studiepoeng:

1.studieår 1 stp:

  • praksis i poliklinikk med blodprøvetaking

2. studieår 10 stp:

  • praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

3. studieår 11,5 stp:

  • praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling
  • praksis i et medisinsk laboratorium

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere.

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk knyttet til utdanning av bioingeniører.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Studenten kan gjennomføre deler av sitt studium i utlandet, primært i forbindelse med gjennomføring av emnet BIOB3900 Bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid - bacheloroppgaven (20 stp) i siste del av 6. semester. Tilsvarende kan utenlandske studenter gjennomføre sin bacheloroppgave ved utdanningen. Utenlandske studenter kan i tillegg ta emnene BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning (5 stp) og BIOB1070 Technology and Society (5 stp) i starten av 6. semester slik at oppholdet utgjør et helt semester.

Undervisningen i emnet BIOB1070 Technology and Society og BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil i sin helhet foregå på engelsk. Undervisningen i emnet BIOB3900 Bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid - bacheloroppgaven tilrettelegges på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å

  • fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
  • stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
  • legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.  

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid som gjennomføres i utdanningens laboratorier. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer kan det være krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For mer informasjon om krav til tilstedeværelse i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 

Tester

Digitale flervalgstester:

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester. Testene gjøres i universitetets læringsplattform og godkjennes når minimum 70 prosent av svarene er riktige. Studentene kan gjennomføre testene flere ganger inntil minimumskravet nås.

En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ved behov tilrettelegges det for nye forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Praktisk test:

I emnet BIOB1100 skal studentene gjennomføre en individuell praktisk test i laboratorieferdigheter.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, blir det tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Godkjenning er en forutsetning for å kunne fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering og sensur

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene og skal understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytter. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

  • mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
  • 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
  • mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Øvrig informasjon

Informasjon om programplan

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 25.09.2019

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 03.01.2023

Gjelder for kull 2023 Høst Heltid.