BIOB2300 Statistics in the Laboratory Course description

Biomedical laboratory scientists often have day-to-day responsibility for the quality control of various medical analysis methods in the laboratory. Daily quality control contributes to ensuring that the sample results are of the expected quality. Furthermore, new analysis methods must often be developed and introduced in order to meet specific quality requirements. This means that the methods must be validated before they can be used, and the biomedical laboratory scientist must demonstrate that the methods work well enough to be implemented in practice. All this work requires fundamental knowledge of statistics and the ability to use this knowledge in connection with method validation and quality control in the laboratory.

An increasing number of laboratories are also subject to schemes that involve assessments and supervisory visits by external parties, for example the accreditation scheme administered by Norwegian Accreditation. It is therefore important that the biomedical laboratory scientist has a fundamental understanding of the principles and requirements described in international standards for quality assurance of hospital laboratories.

• Passed first year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, with the exception of the course BIOB1060

or

• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can explain key concepts in basic statistics
• can describe the possibilities and limitations of different statistical methods and tests that are relevant for use in the laboratory
• can explain the most important elements of method validation
• can explain the most important elements of internal quality control in the laboratory
• can explain the principles and requirements related to the accreditation scheme

Skills

The student

• can choose and apply appropriate parametric and non-parametric statistical tests on issues relevant to laboratory work
• can make assessments related to daily quality control in the laboratory
• can assess and plan which elements should form part of method validation work
• can use relevant IT tools for laboratory statistics issues

General competence

The student

• can choose and apply appropriate statistical tools for relevant issues and assessments in the laboratory

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

I løpet av første studieår skal studenten få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• skape og lede pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
• utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag.
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Passed first year of the programme or equivalent.

Individuell hjemmeeksamen, varighet 10 dager, omfang 3500 ord pluss/minus 10 prosent.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

No particular coursework requirements.

Note that there is an attendance requirement for practical training. For more information about the attendance requirement for practical training, see ‘Assessment of external practical training’ in the main section of the programme description.