EPN-V2

Masterstudium i barnehagekunnskap Programplan

Engelsk programnavn
M. Phil Programme in Early Childhood Education
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
8 semestre
Programhistorikk

Innledning

Master i barnehagekunnskap gir faglig fordypning i spørsmål knyttet til barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Studiet gir innsikt i forskning om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samt flerkulturelle problemstillinger. Studentene skal etter endt studium kunne sette egen profesjonsutøvelse inn i en samfunnskontekst og bidra i utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Studiet gir kunnskap som skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse, kvalitetsutvikling og barnehageforskning. Masterprogrammet skal bidra til å styrke barnehagelæreres faglige kompetanse slik at barnehagelærere med mastergrad er med på å utvikle barnehagens praksis. Utdanningen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse hos ansatte i barnehagefeltet og dermed bidra til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Studenter som har gjennomført relevante emner på masternivå kan søke om innpass for av inntil 30 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan det søkes om innpass av ytterligere 15 studiepoeng.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap, på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Målgruppe

For å søke på dette programmet må du ha generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse.

Opptakskrav

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om barnehagefeltet og barnehageforskning
  • har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom og barnehage i et mangfoldig samfunn
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere, utvikle, evaluere og formidle barnehagefaglig kunnskap
  • kan innhente og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
  • kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet
  • kan bidra til arbeid med barnehagefeltets utfordringer i et samfunn preget av mangfold og endring
  • kan anvende og formidle avansert kunnskap om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon samt flerkulturelle problemstillinger

Innhold og oppbygging

Master i barnehagekunnskap består av tre obligatoriske emner og fire valgemner, alle på 15 studiepoeng, samt masteroppgaven.

De tre obligatoriske emnene skal gi studentene et felles faglig fundament og en tydelig progresjon gjennom studieprogrammet. I det første obligatoriske emnet MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål får studentene avansert kunnskap om barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål, og emnet fungerer som et kunnskapsgrunnlag som videreutvikles gjennom masterutdanningen. Det andre obligatoriske emnet MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder gir en bred oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger som benyttes i barnehageforskningen. Det tredje obligatoriske emnet MBH4460 Forskningsdesign og metodologi utdyper forståelsen av sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger, og studentene vil i dette emnet utvikle spesialisert kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetodologi og forskerrollen i barnehageforskningen.

De fire valgemnene MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen, MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon, MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek, samt MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen, gir studentene mulighet til å fordype seg i barnehagepedagogiske spørsmål og temaer.

Masteroppgaven er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester består av et obligatorisk emne.

  • Obligatorisk emne 1: MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål (15 studiepoeng)

Andre semester består av et obligatorisk emne.

  • Obligatorisk emne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Tredje semester består av valg mellom to emner.

  • Valgemne 1: MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen (15 studiepoeng)
  • Valgemne 2: MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon (15 studiepoeng)

Fjerde semester består av valg mellom to emner. I tillegg utarbeidedes prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

  • Valgemne 3: MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek (15 studiepoeng)
  • Valgemne 4: MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen (15 studiepoeng)

Femte semester består av et obligatorisk emne. I tillegg utarbeides prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

  • Obligatorisk emne 3: MBH4460 Forskningsdesign og metodologi (15 studiepoeng)
  • MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Femte, sjette, sjuende og åttende semester består av masteroppgaven. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap. Studentene får erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

  • MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)
Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

Valgemne 1

3. semester

Valgemne 2

3. semester

Valgemne 3

Valgemne 4

3. studieår

5. semester

6. semester

4. studieår

7. semester

8. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Ved fullført masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten har tilegnet seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og sentrale utviklingstrekk. Videre forventes det at kandidaten har spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og etikk. Kandidaten forventes også å ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som trengs for å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt å kritisk vurdere eget og andres arbeid.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • har inngående kunnskap om medienes strukturer, aktører og sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt
  • har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
  • har kunnskap om medieforskningens tradisjoner og teorier
  • har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i medienes rolle i samfunnet

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
  • inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
  • inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
  • avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon
  • inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:

  • inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
  • inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
  • inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
  • inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis
  • utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan utvikle selvstendige prosjekter
  • kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
  • anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av teoretisk eller praktisk-teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • gjennomføre studier av journalistikk på ulike plattformer
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • gjennomføre studier av ulike medie- og/eller kommunikasjonspraksiser
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:

  • utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
  • anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
  • anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
  • gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan reflektere kritisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt
  • har evne til å jobbe selvstendig
  • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
  • er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
  • evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:

  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • evne til å identifisere nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
  • kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
  • evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
  • utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Internasjonalisering

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

  • Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)
  • Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
  • Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

  • Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)
  • Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
  • Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

  • Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
  • Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)
  • Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng)
  • Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Emnene tilbys ikke hvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres med studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats.

Undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger innebærer å bli introdusert for viktige kunnskapsområder og få forståelse av sentrale spørsmål og utviklingstrekk i journalistikk, sakprosa og/eller medie- og kommunikasjonsfagene. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et faglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon, samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres medieproduksjoner og forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, samt være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Masterstudiet legger betydelig vekt på utvikling av kunnskap og ferdigheter gjennom prosessorientert prosjektjobbing, enten individuelt eller i gruppe. Flere enkeltemner, samt arbeidet med selve masteroppgaven, gir mulighet for prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Pensum er på norsk og engelsk. En del emner undervises på norsk, men en omtrent like stor del av emnene undervises på engelsk. Gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel.

Vurdering og sensur

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

Øvrig informasjon

Studiet retter seg mot søkere med teknisk-, kunstnerisk- eller kulturbakgrunn som ønsker kompetanse i digital visuell kommunikasjon, som informasjonsmedarbeidere, bibliotekarer, kulturarbeidere, lærere i grunnskole og videregående skole, høgskole og universitet, illustratører og kunstnere. Studiet er av betydning for medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor.