MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek Emneplan

I dette emnet er det barnet og barnehagens hverdagsliv som står i sentrum. Studentene skal undersøke og utvikle pedagogiske tankesett og praksiser i møte med barnets mangfoldige uttrykksformer. Forståelse av samspillet mellom lek og læring, kunst og kultur vil bli utforsket. I den nordiske barnehagetradisjonen står leken sentralt og preger hvordan barnehagens personale forholder seg til omsorg, læring, danning og barnas allsidige utvikling. Kropp, følelser, sanser, relasjoner, materialitet, omgivelser og tid er avgjørende i barns liv. I emnet belyses den estetiske dimensjonens betydning for arbeidet med kvalitet i barnehagen.

Kompleksiteten i barnehagens hverdagsliv krever kritisk tenkning og bred profesjonskompetanse. Hvordan kunnskap og verdier fortolkes og forvaltes, påvirker barns erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehagen. I dette emnet er det en målsetting å skape gode refleksjonsarenaer og varierte arbeidsformer som grunnlag for økt innsikt i hverdagslivet i barnehagen. Emnet styrker også grunnlaget for senere forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagens hverdagsliv.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om kompleksitet i barnehagens hverdagsliv og perspektiver på pedagogikk, lek og estetiske uttrykksformer
• har inngående kunnskap om barns måter å møte verden på og barns multimodale uttrykksformer
• har avansert kunnskap om omsorg-, lek- og læringsdiskurser og sammenheng mellom etikk, omsorg, trivsel og livskvalitet
• har inngående kunnskap om relevante tilnærminger til forsknings- og utviklingsprosesser i tilknytning til barnehagens hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike diskurser relatert til lek, læring, omsorg og estetikk
• kan utøve estetisk sensitivitet og pedagogisk takt til å ivareta og stimulere barns uttrykk og personalets kreativitet, improvisasjonsevne og lekenhet
• kan anvende kunnskap og vurdere kvalitet i arbeid med tid, rom og materialer i barnehagens hverdagsliv
• kan legge til rette for, inspirere og videreutvikle lek og estetisk aktivitet inne og ute

Generell kompetanse

Studenten

• har god faglig dømmekraft og improvisasjonskompetanse
• kan bidra til nytenking og kreative prosesser innen barnehagens hverdagsliv
• kan formidle solid fagkunnskap om kompleksiteten i barnehagens hverdagsliv
• kan undersøke, utvikle og utøve praksiser som styrker barnehagens lekemiljø og estetiske dimensjon
• kan legge til rette for at barnehagepersonalet involveres i arbeid med multimodale fortellinger for, med og av barn

Eksamen i emnet er en individuell mappe som består av to deler:

1) Et refleksjonsnotat med utgangspunkt i fellesundervisning med et omfang på max 5 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

2) Et refleksjonsnotat med utgangspunkt i seminarundervisning med et omfang på max 5 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Det gis ikke delkarakterer, men en samlet karakter på mappen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Mapperefleksjonsnotater kan skrives på norsk eller engelsk.

Arbeidsformene er varierte, og i tråd med emnets innhold. Undervisningen gjennomføres som en veksling mellom forelesninger, diskusjoner, praktiske arbeidsoppgaver, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser, både i og mellom samlingene. Mellom samlingene foregår kommunikasjon med andre studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform eller andre egnede medier. Arbeidet mellom samlingene vil primært innebære litteraturstudier og arbeid med oppgaver (arbeidskrav) og eksamen, men kan også dreie seg om å gjøre observasjoner, forberede presentasjoner eller utvikling av selvvalgte ferdighetsområder knyttet til barnehagens hverdagsliv.

Dette emnet er det andre av to obligatoriske metodeemner. Dette emne gir en introduksjon til planlegging og gjennomføring av større forskningsprosjekter, og har i tillegg fokus på teoretiske og metodiske valg i forskningsprosessen så som utvalg og innsamling av data, og analyse og tolkning av materialet.

Dette emnet er koblet tett til masteroppgaveemnet da studenten(e) gjør fremlegg av eget arbeid ved metodeseminar i relasjon til masteroppgaven. Begge de obligatoriske metodeemne har som samlet formål å kvalifisere studenten til det avsluttende arbeidet med masteroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• teoretisk og praktisk kunnskap om fasene i et forskningsprosjekt, fra problemutforming til rapportering og publisering.
• inngående kunnskap om ulike relevante teorier og metoder for innsamling, analyse og tolkning av et materiale innenfor forskningsprosjektets fagområde.
• inngående kunnskap om å vurdere datas relevans og pålitelighet.

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisk vurdere relevante metoder for datainnsamling og -analyse, og kombinasjoner av disse til bruk i masteroppgaven og forskningsprojekter generelt.
• selvstendig planlegge og utforme et forskningsprosjekt.
• anvende relevante metoder for innsamling og analyse.

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og formulere problemstillinger og relatere dem til metodevalg.
• identifisere og anvende relevante metoder, og kombinasjoner av disse mht. datainnsamling og -analyse.
• skriftlig og muntlig presentere og redegjøre for valg av metoder til datainnsamling- og -analyse, og dele sine refleksjoner angående forskningsmessige bidrag.

Undervisningen gjennomføres som ukentlig undervisning, som finner sted ved fysisk fremmøte på campus.

Undervisningen foregår f.eks. via forelesninger, studentpresentasjoner, seminarer og selvstudium. Oppfølging gis underveis og i forbindelse med veiledning.

Emnet består av innledende fellesundervisning, deretter velger studenten ett av tre seminarer med fokus på analysemetode. I tillegg avholdes et felles seminar med framlegg av metodebruk i relasjon til masteroppgaven.

Studenten får veiledning og oppfølgning via tilbakemelding på mappenotater og deltagelse i metodeseminar.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav: Tilstedeværelse på metodeseminar samt fremlegg (ca. 20 min.) av eget arbeid om metode i relasjon til masteroppgave.

I forkant av seminaret skal det innleveres en seminartekst på 5 sider som gir grunnlag for presentasjonen.

Formålet med arbeidskrav er at studenten skal identifisere og diskutere hensiktsmessig metode innenfor masteroppgavetemaet. Seminaret er også en anledning til muntlig fremleggelse av masterprosjektet innen muntlig forsvar av masteroppgaven, samt en mulighet for tilbakemelding fra øvrige veiledere og studenter i tillegg til egen veileder.

Dersom den muntlige fremleggelsen ikke kan gjennomføres til oppsatt tidspunkt, eller ikke blir godkjent, kan studenten alternativt levere skriftlige tilbakemeldinger på seminartekst på ca. ½- 1 side til hver student som fremlegger samme dag. I tillegg skal det leveres en seminartekst på 5 sider innen angitt frist.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av emneansvarlig før studenten kan fremstille seg til eksamen.