Samarbeidsavtale for praksis ved LUI - Student

Bakgrunn

De nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene inneholder krav til organisering av praksisstudiene og krav om at praksissamarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksissted skal være omfattet av avtale(r), som skal dekke følgende områder: formål, varighet, rammer, partenes oppgaver og ansvar, samarbeidsfora, gjensidig kompetanseutvikling, evaluering og godtgjøring.

Formål

Praksisstudiet er en sentral del i utdanningene. Formålet med denne avtalen er å regulere samarbeidet mellom avtalepartene slik at formålet med praksisstudiet fylles. Samarbeidsfokuset skal være kvalitet i utdanningene og læringsutbytte for studentene.

Formålet med praksisstudiene er å forberede studentene til arbeid som lærere gjennom nødvendig erfaring. Praksisstudiet skal sikre helhet og sammenheng mellom utdanningens læringsarenaer, involvere studenter, praksisstedeiere, praksissteder og fagmiljøer på lærerutdanningsinstitusjonen. Slik skal praksisstudiene danne grunnlaget for utvikling av yrkeskompetansen studentene skal oppnå. Avtalepartene skal bidra til dette gjennom integrering, progresjon, samspill mellom teori og praksis, og praksis som er veiledet, vurdert og variert, som nærmere beskrevet nedenfor.

Det forventes at alt avtalepartene foretar seg som en del av avtalen holder en høy etisk standard.

Dokumenter som er henvist til i punktet «Tillegg til avtalen», anses som godkjent av partene og del av den signerte avtalen.

Parter og overordnede roller

Alle avtaleparter er likeverdige aktører i arbeidet med å utdanne best mulig lærere til fremtidens skoler og barnehager.

Praksisstedeier har overordnet ansvar for å legge til rette for praksisstudiet ved sine praksissteder og har signert tilsvarende avtale.

Praksissted v/tjenesteleder har det overordnede ansvaret for gjennomføring av praksisstudier ved sin virksomhet og har signert tilsvarende avtale. Praksislærer har ansvar for å sette seg inn i praksislærerrollen og utøve de plikter som følger denne.

OsloMet har overordnet ansvar for utdanningene. Dekaner har overordnet faglig ansvar for gjeldende fakultet, instituttledere faglig ansvar for gjeldende institutt og studieledere faglig ansvar for gjeldende utdanning. Fakultetene har administrativt ansvar for studentenes pedagogiske praksis. De skal gi oppdatert informasjon til praksislærere og være bindeledd mellom praksisfelt og fagmiljøet ved OsloMet. Praksisadministrasjonene kan kontaktes om innholdet i avtalen. E-post til LUI er praksis-lui@oslomet.no, og e-post til TKD er praksis-est@365.oslomet.no.

Skriftlig formidling av informasjon til gjeldende parter skal være å anse som tilstrekkelig orientering i henhold til de aktuelle bestemmelser i denne avtalen. Partene er selv ansvarlige for til enhver tid å holde øvrige parter informert om hvem som skal være å anse som kontaktpersoner, og orientere om deres kontaktinformasjon. Bytte av personell medfører i seg selv ikke endringer i avtalen.

Varighet, endringer, oppsigelse og evaluering

Datert og signert avtale har oppstart nærmeste hele semester og gjelder normalt for seks år, i perioden angitt på avtalens forside. Avtalen har ikke tilbakevirkende kraft.

Etter avtaleinngåelse kan dens innhold kun endres ved endringer i dokumenter som ligger til grunn for denne avtalen, eller ved enighet mellom praksisstedeier og universitetet v/berørte fakulteters dekaner.

Dersom noen av partene ser at deres oppgaver vanskelig kan gjennomføres, skal øvrige parter orienteres så snart som mulig.

Endringsønsker fremsettes skriftlig for den aktuelle utdanning så snart som mulig, til henholdsvis LUI på praksis-lui@oslomet.no eller EST på praksis-est@365.oslomet.no

Dersom avtalens vilkår midlertidig ikke er til stede i h. t. punktet «Oppgaver og ansvar», kan partene enes om å berostille avtalen for en periode. Varigheten for å berostille er normalt ett studieår av gangen, eller så lenge partene enes om.

Samarbeidet om praksisstudiet kan avsluttes og avtalen kan sies opp i avtaleperioden, dersom behovet endrer seg eller en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen.

Oppsigelse av avtalen fremsettes skriftlig for den aktuelle utdanningen til gjeldende praksisadministrasjon. Muntlig oppsigelse er ikke gyldig. Dersom avtalen opphører, har partene et felles ansvar for å legge forholdene til rette for at studentene som ennå ikke har fullført sin praksisperiode, får fullføre denne.

Dersom det foreligger vesentlig mislighold kan partene, etter å ha gitt skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med umiddelbar virkning. Det må i slike tilfeller vurderes om avtalte praksisperioder skal fullføres uavhengig av oppsigelsestidspunkt.

Avtalens formelle innhold skal evalueres av partene etter seks år. Ved eventuelle større endringer i utdanningene eller praksisfeltet, kan det vurderes å gjennomføre evaluering på et tidligere tidspunkt. Evaluering av praksisstudiene omtales i punktet «Oppgaver og ansvar».

Rammer

Generelle bestemmelser

Studentene som skal ha praksis kan komme fra ulike studieprogram ved universitetet. Hvert studieprogram har sine retningslinjer. Praksisstudiene skal baseres på-, og legges til rette etter, de prinsipper som er nedfelt i gjeldende offentlige og lokale rammer. Herunder kommer lov- og regelverk, offentlige styringsdokumenter, tidsplaner, retningslinjer, program- og emneplaner, guider, rapporter, skjemaer, etc. Dette omhandler blant annet krav til praksisstudiene, studenters tilstedeværelse og fravær, tilpasninger og vurderingsrutiner for praksisperioden.

Universitetet har ansvar for å gjøre tilgjengelig den til enhver tid gjeldende informasjon i rimelig tid før praksisperiodenes oppstart. Partene plikter å holde seg oppdatert og gjennomføre praksisstudiene i henhold til denne informasjonen. Oversikt over de offentlige og lokale rammene finnes i punktet «Instituttvise tillegg til avtalen».

Informasjonsdeling og taushetsplikt

Alle parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon og oppbevaring av dokumenter og annet materiale av betydning for samarbeidet, uansett form.

Partene er pålagt taushetsplikt etter Forvaltningsloven §§ 13 flg. Studenter er også underlagt gjeldende lov- og regelverk for personalet ved aktuelt praksissted. Praksisstedet har ansvar for at studenter signerer egen erklæring om taushetsplikt før praksisperioden starter.

Oppgaver og ansvar

Felles overordnede oppgaver og ansvar

Gjensidig læring, forskning og utvikling (FoU)

Det forutsettes at alle parter bidrar til et nært samarbeid for gjensidig læring og utvikling. I tillegg til samarbeid om praksisstudier skal dette omfatte utveksling av kunnskap, kompetanse og lærekrefter. Samarbeidet skal skje på en måte som både sikrer gode læringsarenaer for partenes aktører og at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene. For å sikre slikt samarbeid må partene må være samfunnsorienterte med kompetent personale.

Ansatte og studenter ved universitetet og ansatte ved praksissteder skal kunne være en gjensidig samarbeidsressurs for faglig utviklingsarbeid. Etter avtale med tjenesteleder ved praksisstedet, skal praksisstedet kunne fungere som arena for universitetets ansatte når det gjelder FoU og kvalitetssikring av praksisfeltet. Studenter kan ta del i FoU-arbeid, og praksisstedet kan også være arena for studenters arbeid utenom organiserte praksisperioder. Eksempler på slikt arbeid er bacheloroppgave, masteroppgave, observasjonsarbeid, ut-/innvekslingsstudier o. l. OsloMet skal legge til rette for strukturert samarbeid med praksisstedeier og praksissted om studenters innhenting av data til bachelor- og masteroppgaver m.m.

Utvidet praksisbegrep

Praksis betegnes her som læringsaktiviteter i samarbeid med en arena utenfor universitetet for å ivareta studentens yrkesrelevante- og profesjonsfaglige læring gjennom utdanningen. Et utvidet praksisbegrep innebærer bruk av læringsformer og -arenaer som utvider tradisjonell ordinær praksis i lærerutdanningene. Hensikten er å gi studenter tettere, bredere og mer variert erfaring med yrket de utdanner seg til, og styrke deres handlingskompetanse som lærere. Praksis kan derfor forekomme i form av for eksempel punktpraksis, observasjonspraksis, klasse-/trinnovertakelse, simuleringspraksis, formidlingspraksis, prosjektbasert praksis m.m. Praksissteder kan bli kontaktet av universitetet med forespørsel om å ta imot studenter via ulike praksisformer. Der det er relevant, kan praksisstedene også få forespørsel om å ta imot universitetets internasjonale innvekslingsstudenter.

Samarbeidsfora

Universitetet skal utvikle og opprettholde relevante samarbeidsfora med praksisfeltet. Hensikten med slike samarbeidsfora er i første rekke å sikre tett samarbeid mellom avtalepartene gjennom å tilrettelegge for kvalitetssikring, utvikling og gjennomføring av praksis.

Universitetet utarbeider planer for slike fora, i samarbeid med praksisfeltet. Planer for kommende studieår og/eller møteinnkallinger gjøres tilgengelig for avtalepartene, og alle parter plikter å forholde seg til disse.

Så langt det lar seg gjøre skal praksisstedets ledelse legge til rette for at praksislærere får deltatt på obligatoriske møter om praksisstudiene. Møtene er digitale eller fysiske.

Kvalitetssikring og evaluering av praksis

Alle avtaleparter skal delta i, og ta ansvar for, evaluering, kvalitetssikring og videreutvikling av samarbeidet om praksis. Dette skal skje i henhold til punktet «Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet» i universitetets gjeldende System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved OsloMet. Lenke finnes i punktet «Felles tillegg til avtalen».

Som en del av kvalitetssikringssystemet har universitetet utarbeidet retningslinjer for tilbakemelding og klage på praksisstudiene, se punktet «Klager og tvister».

På initiativ fra universitetet, skal følgende evalueres:

Studentene skal evaluere læringsutbyttet fra praksisstudier

Praksislærer/leder ved praksisstedet skal evaluere samarbeidet med universitetet

De ulike studiene har ulik frekvens på evalueringene.

I tillegg kan praksisstedseier inngå en intensjonsavtale med universitetet som omfatter ytterligere utvikling av kvalitet i praksis.

Felles oppgaver og ansvar i praksisstudiene

Partene skal medvirke lojalt og forplikte seg til et felles ansvar for høy faglig standard og tilrettelegging slik at praksisstudiene gjennomføres som planlagt i henhold til avtalens innhold.

Partene er ansvarlige for å holde seg oppdatert og følge de til enhver tid gjeldende avtalebestemmelsene. Studentene skal få profesjonsrelevante praksisstudier som belyser alle viktige sider av det å være lærer på aktuelle læringsarena.

Tilgang til kvalifiserte praksislærere

Universitetets behov for praksisplasser styrer etterspørselen etter praksislærere i det enkelte studieår. Universitetet kan ved behov be praksisstedet utlyse nye praksislærerfunksjoner internt.

Praksisstedeier skal bidra til at praksisstedet har nødvendig, kvalifisert og egnet personale. Praksisstedets ledelse skal innstille aktuelle praksislærere.

I dette ligger følgende:

For veiledning av bachelor-, master-, og PPU-/PPUY-studenter skal praksislærere ha formell fagkompetanse og tilfredsstillende faglig fordypning i faget/fagene/fagområdene i utdanningen de veileder studentene i, i henhold til rammeplan/nasjonale retningslinjer for lærerutdanning.

Det er et mål at praksislærer har flere års erfaring i læreryrket etter endt lærerutdanning.

Praksislærer skal være personlig egnet til oppgaven.

I de ulike studienes nasjonale retningslinjer er det ulike krav til praksislærere om videreutdanning i pedagogisk veiledning. OsloMet har som mål at alle praksislærere har minimum 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning. Partene må sammen legge til rette for å oppfylle dette kravet. Universitetet skal ha et tilbud til praksislærere om videreutdanning i pedagogisk veiledning på minst 30 studiepoeng. Praksisstedeier og praksisstedets ledelse har ansvar for å oppfordre og legge til rette for at praksislærere kan ta videreutdanning i pedagogisk veiledning.

Innmelding/tildeling av praksisplasser

Praksisstedet skal besvare universitetets henvendelser som gjelder behov for praksisplasser så snart som mulig. Instituttene har fastsatte rutiner og setter frister for sitt arbeid.

Integrering

Praksisstudiene skal være et samarbeid mellom universitetets lærere, praksisstedets ledelse, praksislærere og studenter, og i henhold til studiets rammer og innhold.

Praksisstudier ved praksisstedet og undervisning på universitetet er likeverdige læringsarenaer. Praksis har en integrerende funksjon i lærerutdanningen, og skal være relevant og integrert i kunnskapsområder, fordypninger, fag og emner.

Partene skal sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teoretiske og faglige perspektiver i de enkelte kunnskapsområdene. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvelsen.

Progresjon

Alle parter skal bidra til progresjonsbaserte praksisstudier, der praksiselementene skal bygge på hverandre slik at studentene får en naturlig utvikling når det gjelder form, innhold og vanskelighetsgrad. Periodene for pedagogisk praksis finnes i praksiskalenderen til hvert enkelt institutt. Periodenes innhold er beskrevet i det enkelte studiets emneplan og/eller praksisguide.

Variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis

Partene skal sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbinding av teori og praksis og samarbeid om variasjon, veiledning og vurdering. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlaget for utvikling av kompetansen studentene skal oppnå.

Praksisstedets ledelse og praksislærere samt universitetets lærere har felles ansvar for variasjon samt veiledning og vurdering av studenter i praksisperioder. Elementene skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Universitets lærere, praksislærere, praksisstedets ledelse og studenter skal aktivt delta i planlegging, utvikling, oppfølging, gjennomføring og evaluering av praksisstudiene.

Variert praksis innebærer at praksisstudiene tilrettelegges slik at studentene får variasjon i praksis i samsvar med studiets rammer, slik at målene med praksisstudiene kan nås. Studentene skal få erfaring med ulike sider av yrket i et felt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene skal få anledning til å være både observerende, utforskende og deltakende i pedagogisk virksomhet ved praksisstedet. Praksisstudiet må organiseres slik at studentene får anledning til å oppleve hele praksisstedet som praksisarena, en tilnærmet realistisk erfaring for yrket, samt trening i kritisk refleksjon over egen praksis og etablerte praksiser ved praksisstedet.

Veiledet praksis betyr at studentene skal ha systematisk pedagogisk veiledning fra kvalifisert praksislærer.

Vurdert praksis innebærer midtveis- og sluttvurdering i tråd med vurderingskriterier, karakterutrykk og krav til progresjon.

Grunnlaget for oppfølging, veiledning og vurdering av studenter i praksis er emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser i det enkelte studieår, konkretisert av universitetet i tilhørende dokumenter og rutiner omtalt i punktet «Rammer».

Dersom det oppstår tvil om studenten kan bestå praksisperioden skal praksislærer ifølge instituttets vurderingsrutiner og umiddelbart kontakte universitetet som gir løpende oppfølging til student og praksissted.

Generelt gjelder Forskrift om studier og eksamener ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 5. Praksis, se lenke i punktet «Felles tillegg til avtalen».

Skikkethetsvurdering

I tillegg til gjeldende vurderingskriterier for praksisperioder er alle studenter under kontinuerlig skikkethetsvurdering gjennom hele studiet, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven, Kapittel 7. Skikkethetsvurderinger, se lenke i punktet «Felles tillegg til avtalen». Alle som er i kontakt med studenten, både praksislærer og ansatte ved praksisstedet, skal vurdere studentens skikkethet for yrket. En eventuell tvilsmelding sendes institusjonsansvarlig for skikkethet ved universitetet.

Praksisstedeiers oppgaver og ansvar

I tillegg til felles oppgaver og ansvarsområder har praksisstedeier overordnet ansvar for tilrettelegging av praksisstudiene ved sine praksissteder. Dette innebærer å stille til rådighet nødvendig og kvalifisert pedagogisk og administrativt personale, for å realisere samarbeidsavtalen, bidra til faglig kvalitet i praksisstudiene og formidle gjensidig informasjon mellom partene.

Praksisstedeier skal foreta fakturering til universitetet og videre avlønne involverte i henhold til punktet «Økonomi/Godtgjøring».

Praksisstedets oppgaver og ansvar

I tillegg til felles oppgaver og ansvarsområder har praksisstedet et spesielt ansvar for gjennomføring av praksisstudiene ved sin virksomhet.

Tjenesteleder/koordinering

Praksisstedets leder har overordnet ansvar for:

Samarbeidet med universitetet

Det faglige og administrative ansvaret for å legge til rette for oppfyllelse av rammevilkårene

Gjennomføring av praksisstudier ved sin virksomhet

Ansvaret gjelder selv der oppgaver delegeres.

Arbeidsgiveransvar

Praksisstedet har arbeidsgiveransvar for sine praksislærere, herunder lov- og regelverk for taushetsplikt og skade/forsikring. Lov- og regelverk for taushetsplikt og skade/forsikring gjelder også studenter i praksis, se punktene «Informasjonsdeling og taushetsplikt» og «Forsikring».

For ivaretakelse av prinsippet om veiledning og vurdering har praksisstedets leder ansvar for at studenter ikke regnes som en del av grunnbemanningen når de er i praksis.

Praksis på eget arbeidssted skjer normalt kun på arbeidsplassbaserte utdanninger og/eller dersom det er spesifisert i utdanningens forskrift om rammeplan og/eller programplan.

Tidsplanlegging, kapasitet og tilstedeværelse

Praksisstedets ledelse har, i samarbeid med praksislærer, ansvar for å planlegge praksisstudiene og møtedeltakelse i henhold til gjeldende dokumenter og planer for praksisgjennomføring og samarbeidsfora.

Det forventes at praksisstedet, etter avtale, tar imot studenter fra ulike lærerutdanninger og/eller ulike praksisperioder i løpet av et studieår.

Praksislærer/-team må ha en stillingsstørrelse som er tilstrekkelig for behovet, normalt 100 % stilling i praksisperioden. Det forventes at praksislærer er fysisk til stede på studentenes praksistidspunkter.

Universitetets oppgaver og ansvar

I tillegg til felles oppgaver og ansvarsområder, har universitetet følgende oppgaver og ansvar:

Utdanningene

Universitetet har et overordnet ansvar for utdanningene. Studieledelsen har et overordnet ansvar for studieprogrammenes studenter samt innhold, kvalitet og vurdering i praksis, og for progresjon gjennom og mellom praksisperiodene. Universitetet utarbeider lokale bestemmelser og dokumenter gjeldende for studiet og praksisperiodene, som omtalt i punktet «Rammer».

Politiattest

Universitetet har ansvar for å administrere innhenting av gyldig politiattest for studenter som skal gjennomføre obligatoriske praksisstudier jf. Lov om universiteter og høyskoler § 12-2. Kun studenter med gyldig politiattest kan starte praksisstudier.

Politiattesten gjelder, som hovedregel, så lenge studenten er registrert på det aktuelle studieprogrammet. Hvis universitetet i løpet av studietiden mottar henvendelser om at det kan ha oppstått forhold som ikke er forenlig med praksis, blir praksisstedet kontaktet omgående av universitetet. Unntaksvis kan enkelte praksissteder kreve fornyet attest, det vil si at den skal være nyere enn 3 måneder når studenten begynner i praksis. Se punktet «Felles tillegg til avtalen» for lenke og utfyllende beskrivelse.

Økonomi/godtgjøring

Universitetet godtgjør for praksisstudiene i henhold til arbeidsmiljøloven og gjeldene avtale for det enkelte studie.

Universitetet har innarbeidede rutiner vedr. godtgjørelse for praksisstudiene, der godtgjørelse refunderes ved at praksisstedeier sender faktura til universitetet innen gitte frister. Statlig sektor krever 30 dagers betalingsfrist, og fakturaen må inneholde oppgitt referanse/opplysninger.

Hvis faktura for godtgjørelse ikke betales til avtalt tid, har avsender krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i h.t. Forsinkelsesrenteloven. Se punktet «Instituttvise tillegg til avtalen» for utfyllende beskrivelse av økonomi/godtgjørelsesprosess.

Forsikring

Når studenter er i praksis i en virksomhet vil de som hovedregel regnes som en arbeidstager og være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. Studenten kan da ha krav på ytelser etter både denne og folketrygdloven. Studenter i praksis vil være å anse som arbeidstager dersom de utfører tilnærmet de samme oppgavene som andre ansatte hos arbeidsgiver. Studenter er dermed underlagt gjeldende lov- og regelverk for personalet ved det aktuelle praksisstedet, herunder skade og forsikring. Innen oppstart av praksis har praksisstedet ansvar for at studenter omfattes av disse ordningene. Se punktet «Felles tillegg til avtalen» for utfyllende beskrivelse.

Klager og tvister

Klage på praksisstudiene

Studenter kan oppleve forhold ved praksisstudiene som gir grunnlag for tilbakemelding eller klage. I slike tilfeller skal studenten forholde seg til instituttenes retningslinjer for tilbakemelding og klage på praksisstudier, se punktet «Felles tillegg til avtalen» for utfyllende beskrivelse.

Tvist om avtalen

Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger eller mekling. Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Avtalens verneting er Oslo tingrett.

Signatur

En trepartsavtale er nødvendig der en praksisstedeier har flere praksissteder, eksempelvis kommuner eller fylkeskommuner. En trepartsavtale inngås ved at praksisstedeier først inngår en signert og datert avtale med universitetet. Deretter inngår praksisstedet en likelydende signert og datert avtale med universitetet.

Ved en topartsavtale, eksempelvis en frittstående læringsarena, inngår praksisstedet en signert og datert avtale med universitetet.

Universitetet sørger for utsendelse i riktig rekkefølge og arkivering av signerte avtaler i universitetets arkivsystem.

For iverksettelse av denne samarbeidsavtalen skal det signeres i signaturfeltet til denne avtalens følgebrev. Det er kun følgebrevet, med daterte signaturer, som skal returneres når ny avtale inngås.

Tillegg til avtalen

Felles tillegg til avtalen

Følgende tillegg til avtalen er gjeldende for alle universitetets utdanninger med pedagogisk praksisstudier, uavhengig av institutt:

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata

Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) - Lovdata

Forskrift om opptak til høgre utdanning - Lovdata

Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Lovdata

Krav om politiattest for gjennomføring av praksis - OsloMet

System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene - OsloMet

Forsikring for studenter i praksis - OsloMet

Uønskede hendelser (HMS) i praksis - OsloMet

Medisinsk testing og smittevern i praksis - OsloMet

Skikkethetsvurdering - OsloMet

Tilbakemelding og klage på praksisstudier - OsloMet

Lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) - Lovdata

Instituttvise tillegg til avtalen

LUI - GFU (Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning):

Nettsider for praksisinformasjon GFU

Nettsider for praksisinformasjon til praksissteder

Nettsider for praksisinformasjon til studenter

Avtaler og økonomi rundt praksisstudiene

Sentral avtale for øvingslærere (2005): Rundskriv F-04-05: vedlegg 1a og 1b

Retningslinjer for skoleledere ved LUI/GFU

Guide for rektorer ved praksisskoler ved GFU, inkl. Informasjon om innmelding og tildeling av praksisplasser

Nasjonale retningslinjer og rammeplaner

De ulike forskrifter/rammeplaner kan søkes opp her: https://lovdata.no

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn

Forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag

Rammeplan for videreutdanning i grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring – 30 studiepoeng

Instituttets program- og emneplaner

Studier og kurs ved Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning har en informasjonsnettside som inneholder lenker og informasjon om de enkelte studier med lenke til programplaner: https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/programplaner. Dette omhandler følgende:

Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (5-årig)

Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (5-årig)

Programplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag

Programplan for kompletterende lærerutdanning