Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i ortopediingeniørfag Programplan
- Engelsk programnavn
- Prosthetics and Orthotics Programme
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) som kvalifiserer til bachelorgrad i ortopediingeniørfag (Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics). Fullført studium og to års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til lov om helsepersonell mv.
Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Programplanen er videre utarbeidet i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).
I henhold til forskrift om nasjonale retningslinjer for ortopediingeniørutdanning § 2 er formålet med ortopediingeniørutdanningen å utdanne reflekterte og faglig kompetente ortopediingeniører som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler.
Gjennom studiet vil studenten opparbeide klinisk kompetanse, som inkluderer ferdigheter i design og tilpasning av ortopediske hjelpemidler (proteser, ortoser og ortopedisk fottøy). Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi er sentrale fag i utdanningen og danner grunnlaget for denne kompetansen. I ortopediingeniørfag kombineres kunnskap fra både helse- og ingeniørfag.
Studentene lærer å gjennomføre kliniske vurderinger og skal tilpasse ortopediske hjelpemidler, og tilegner seg kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan forbedre pasientens funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. For å gjøre gode vurderinger i framstilling av ortopediske hjelpemidler er det viktig å bygge kompetanse om materialers egenskaper, og valg av komponenter og ledd. I dette arbeidet er ortopediteknikerne spesielt viktige samarbeidspartnere. Innovative tilnærminger og prosesser er avgjørende for et godt resultat. I løpet av studiet utvikler også studentene kompetanse i hvordan datateknologi kan anvendes, både i kliniske vurderinger og i framstilling av individuelt tilpassede ortopediske hjelpemidler.
Ortopediingeniøren møter brukere i alle aldre, med ulike behov og funksjonsnedsettelser, og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Gjennom studiet utvikler studenten kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre helsefaglige yrkesgrupper. Ortopediingeniører deltar i tverrprofesjonelle team, og brukes som konsulenter når brukere har komplekse behov som må vurderes og løses i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater.
Ortopediingeniørene utvikler ortopediske hjelpemidler i takt med teknologiske fremskritt, og er en aktør innen kvalitetsforbedring, og utvikling av kunnskapsbasert og bærekraftig assisterende teknologi i helse. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og ortopediingeniører jobber med et bredt spekter av ortopediske hjelpemidler. Pasientenes ønsker og forventninger om aktivitet og deltakelse stiller krav til godt tilpassede proteser og ortoser, samtidig som befolkningens økende levealder medfører større behov for ortopediske hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører er stor både nasjonalt og internasjonalt.
Relevans for arbeidsliv
De fleste ortopediingeniører jobber i private og offentlige ortopeditekniske virksomheter. Enkelte virksomheter er lokalisert på større sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner, samt virksomheter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. Ortopediingeniører jobber også innen undervisning og forskning.
Relevans for videre utdanning
Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til flere masterstudier, både ved OsloMet og ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Særlig relevant er masterstudier innen rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap.
Målgruppe
Kroppsøvingsfaget i grunnskolelærerutdanningen skal gjennom praktisk-metodisk og teoretisk undervisning kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge for elevenes læring. Utdanningen skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide med en mangfoldig elevgruppe, samt kompetanse til å utvikle faget i framtida.
Videreutdanningstilbudet i kroppsøving vil legge vekt på å utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse til å kunne undervise med utgangspunkt i fagets kjerneelementer og gjeldende læreplan. Dette innebærer særlig å knytte analyser av og arbeid med læreplanen til nyskapende og innovative undervisningsmetoder. Kroppsøving er et fag der vurderingsproblematikker har vært dominerende i fagdebatten, blant annet eksemplifisert av at innsats har blitt fjernet og senere gjeninnført som en del av vurderingsgrunnlaget. Vurdering er derfor et viktig tema for målgruppen for denne videreutdanningen. I tråd med innholdet i LK20 vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets aktivitetsformer.
Opptakskrav
Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen.
Dette studiet er ikke i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir) – og Kompetanse for kvalitetsordningen. Det er imidlertid mulig å søke vikar/stipendordning for studiet i perioden 1. februar til 1 mars, på Udirs nettsider. Der må du velge «Andre studietilbud»
Læringsutbytte
Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ortopediingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
- har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
- kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, og faget i en internasjonal kontekst
- kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
- har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget
Ferdigheter
Kandidaten kan
- selvstendig utvikle og iverksette en brukersentrert oppfølgingsplan
- anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
- utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser
- anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
- utforske ny og bærekraftig teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
- finne, vurdere og henvise til kunnskapsbasert informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
- forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn
- samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
- delta i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
- anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
- identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
- følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer
- planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
- vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon, tjenesteutvikling og entreprenørskap
- oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet
Arbeids- og undervisningsformer
Læringsutbyttene spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier
Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av egen innsats. Dette gjelder både når studenten skal forberede seg til og nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, men også det å stille forberedt til ferdighetstrening som innebærer kliniske og tekniske prosesser. Selvstudier innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.
I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte til samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller teste egne kunnskaper.
Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.
Selvstudier
Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.
Gruppearbeid
Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre forventes det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.
Ferdighetstrening
Veiledet ferdighetstrening er sentralt gjennom hele studiet. Studentene øver på oppgaver som legger til rette for utvikling av klinisk, praktisk og teknisk ferdighet. Ferdighetstreningen gjennomføres som kurs eller ved utdanningens laboratorier på universitetet. Ferdighetstreningen omfatter oppgaver relatert til produksjon av ulike ortopediske hjelpemidler, arbeid med gipsmodeller og kliniske øvelser. Øvelsene kan bestå av pasientmottak, anamnese og funksjonsundersøkelser. Det gjennomføres også øvingsklinikker i løpet av studiet, hvor studentene trenes og veiledes i møte med øvingspasienter.
Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetanse, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen».
Seminarer
Seminarer er en sammensatt undervisnings- og arbeidsform hvor hovedhensikten er faglig bearbeiding og drøfting av fagstoff mellom studenter og lærere. Seminarformen fordrer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. Seminarene kan være satt sammen av forskjellige aktiviteter: korte forelesninger/fremlegg fra lærer, faglige fremlegg fra studentene, diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser.
Forelesninger
Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale tema og formidle aktuelle problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.
Prosjektarbeid
Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster.
Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave
Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.
Praksisstudier
Studiet er et kombinert nettbasert og samlingsbasert tilbud som består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester (hhv. høst og vår). Hvert emne har tre samlinger som går over to dager. Før og mellom samlingene vil studenten få mellomarbeider (arbeidskrav) som knytter samlingenes tema til utvikling av kompetanse på egen arbeidsplass. Studentene skal arbeide med digitale ressurser gjennom en læringsplattform og delta i refleksjonsoppgaver knytta til egen praksis. I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer. Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentens profesjonalitet og rolle som kroppsøvingslærer.
Internasjonalisering
Utdanningen vil være utformet etter prinsippene for omvendt klasserom, der studentene mellom samlingene jobber med fagstoff gjennom digitale ressurser, lesing av litteratur og samarbeid i mindre grupper ved bruk av digitale kommunikasjonsverktøy. På samlingene vil det bli lagt vekt på studentaktive læringsformer i ulike bevegelsesmiljø. Det blir lagt vekt på utvikling av fagdidaktisk kompetanse for å skape inkluderende læringsmiljø. Det vil også bli lagt opp til prosesser som skal sikre at studentene mellom samlingene kontinuerlig arbeider med å utvikle sin egen praksis gjennom utprøving av undervisningsopplegg og kunnskapsdeling på egen arbeidsplass. Utdanningen vil også bruke kandidatenes undervisningserfaring til å reflektere over hvordan generelle didaktiske ferdigheter kan brukes i kroppsøvingsundervisningen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.
Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og ferdighetstreninger. Det kan også være andre typer arbeidskrav, se emneplanene for nærmere informasjon.
Obligatorisk tilstedeværelse.
Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er tilstede i timeplanfestet undervisning. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres.
Det kreves:
- 90 % tilstedeværelse ved alle former for praksis
- 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger og seminarer
Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det skal være tydelig merket i timeplansystemet hvilke undervisningstimer hvor det stilles krav til obligatorisk tilstedeværelse.
Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter
Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav. Skriftlige- og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.
Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.
Eksamen
Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.
I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, framgår det i emneplanen hvor sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.
De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.
Vurdering av ekstern praksis
Veiledet ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttene og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.
Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 % tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.
For fravær gjelder følgende bestemmelser:
- mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
- 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
- mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som ett forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Skikkethet
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ortopediingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering
Øvrig informasjon
Informasjon om programplan:
Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 10.02.2021
Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025
Gjelder for studentkull 2025