ORI2200 Ortopediske hjelpemidler til foten Emneplan

Ortoser til foten er det andre av fire emner i ortopediteknikk. Emnet bygger spesielt på de kliniske arbeidsprosessene som inngår i ORI1000 og ORI1300. I tillegg anvendes kunnskap fra emnene anatomi, patologi og biomekanikk. Fokuset vil være på tilpassing av innleggssåler, fotsenger og tilpassing av ortopedisk fottøy. Her inngår funksjonsundersøkelser av foten, ganganalyse, scanning for digital modellering av fotsenger, trykkmåling, biomekaniske perspektiver og psykososiale konsekvenser for personer med fotlidelser.

Studenten får innføring i forebyggende tiltak mot belastningslidelser i føttene og opprettholdelse av gangfunksjon. Emnet dekker også delfotproteser.

Studenten må ha bestått første studieår eller tilsvarende, med unntak for emnet ORI1050.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for sammenhenger mellom fotens anatomi, patologi, biomekanikk og funksjon
• gjøre rede for fotlidelser som ligger til grunn for bruk av fotortoser eller ortopedisk fottøy
• gjøre rede for design og konstruksjon av fotortoser og ortopedisk fottøy
• beskrive ulike komponenter i en sko og forklare fremstillingsprosesser som er relevant for fottøy og fotortoser
• utdype biomekaniske prinsipper og teori som anvendes i design og tilpassing av fotortoser, ortopedisk fottøy og delfotproteser
• beskrive skoens betydning for funksjon ved delfotprotese
• beskrive forebyggende tiltak for å korrigere feilstillinger, redusere smerte og forebygge sår

Ferdigheter

Studenten kan

• under veiledning utføre kliniske prosesser som inngår i oppfølgingsplan av brukere som trenger fottøy og fotortoser
• gjennomføre ganganalyse, identifisere biomekaniske forhold og anvende kunnskapen i ortosebehandling
• anvende utfallsmål knyttet til bruker av fottøy og fotortoser
• anvende ICF rammeverk til å forklare hvordan funksjonsnedsettelse grunnet fotproblematikk påvirker individet
• anvende trykkmålingsutstyr og benytte resultatene i valg og vurdering av ortoser
• anvende relevant forskning for å analysere temaer knyttet til fottøy og fotortoser
• under veiledning, lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske prosedyrer som benyttes ved fremstilling av fottøy og fotortoser
• analysere og reflektere over kliniske og tekniske løsninger, dokumentere klinisk arbeid i journal og kommunisere dette muntlig

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide selvstendig og samarbeide med bruker og andre profesjoner på området fottøy og fotortoser
• diskutere behovet for faglige retningslinjer
• reflektere over hvordan kommunikasjon bør tilpasses til forskjellige aldersgrupper og funksjonsnivåer
• reflektere over befolkningens kunnskap om egen helse og konsekvenser for veiledning og informasjon

Det veksles mellom seminarer, klinisk og teknisk kurs, forelesninger, digitale ressurser, studentsamarbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening.
• 2 individuelle prosessbeskrivelser (klinisk/teknisk) á 1500 ord (+/- 5 %), basert på læringsutbytter under ferdigheter.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av fagene norsk og matematikk. Kunnskapsområdet er delt i to emner 2. studieår; Språk, tekst og matematikk 1 (3. semester) og Språk, tekst og matematikk 2 (4. semester). Kunnskapsområdet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Emnet Språk, tekst og matematikk 2 skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal få kunnskap om barnelitteraturen og barnekulturens rolle i barns liv og lek. Studentene skal få ferdigheter som setter dem i stand til å gi barn varierte erfaringer med litteratur og matematikk. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til overgangen mellom barnehage og skole.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barns møte med skrift, fortelling, barnelitteratur, barnekultur og moderne tekst- og mediekulturer
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn, på begge de norske målformene
• har kunnskap om norsk og samisk fortellertradisjon
• har kunnskap om barns tidlige erfaringer med tall og mønster, og utvikling av tallforståelse
• har kunnskap om sammenlikning og måling
• har kunnskap om ulike representasjonsmåter i matematikk og utvikling av symbolforståelse

Ferdigheter

Studenten

• kan skape inkluderende og variert leke- og læringsmiljøer for matematisk og språklig utforskning, fortelling og høytlesing
• kan reflektere over kvalitet i barnelitteratur, spill og leker
• kan bidra til meningsfulle samtaler med barn og mellom barn
• kan tilrettelegge for å gi barn erfaringer med ulike litterære sjangre og formidle litteratur for alle barn i barnehagen
• kan lede, veilede og reflektere over arbeid med språk, tekst og matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over barnehagelærerens rolle som formidler
• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan og holde seg faglig oppdatert om aktuelle problemstillinger og debatter
• innehar profesjonsfaglig digital kompetanse

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisstudiene og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på universitetet.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer, slik som forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, gruppearbeid, samt praksisstudier. De ulike læringsarenaene (universitet og barnehage) bidrar til å binde forskning og teori sammen med praksisfeltet. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog gjennom seminarer, erfaringsdeling og faglige diskusjoner.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 2. studieår (3. og 4. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 35 dager i 2. studieår. Det er 20 dager praksis i 3. semester, del 1, og 15 dager i 4. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 35 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 3. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Eksamen består av to deler. Hver del teller femti prosent. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter.

• Del 1: Individuell muntlig eksamen, inntil 10 minutter per student.
• Del 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, varighet 3 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått/legeattest ved én eller begge eksamensdeler er det kun den/de gjeldende delen(e) som må tas på nytt. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår avForskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon om skikkethet.

• Del 1: Ingen hjelpemidler.
• Del 2: Ingen hjelpemidler.