Bachelorstudium i ortopediingeniørfag Programplan

Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) som kvalifiserer til bachelorgrad i ortopediingeniørfag (Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics). Fullført studium og to års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til lov om helsepersonell mv.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Programplanen er videre utarbeidet i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

I henhold til forskrift om nasjonale retningslinjer for ortopediingeniørutdanning § 2 er formålet med ortopediingeniørutdanningen å utdanne reflekterte og faglig kompetente ortopediingeniører som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler.

Gjennom studiet vil studenten opparbeide klinisk kompetanse, som inkluderer ferdigheter i design og tilpasning av ortopediske hjelpemidler (proteser, ortoser og ortopedisk fottøy). Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi er sentrale fag i utdanningen og danner grunnlaget for denne kompetansen. I ortopediingeniørfag kombineres kunnskap fra både helse- og ingeniørfag.

Studentene lærer å gjennomføre kliniske vurderinger og skal tilpasse ortopediske hjelpemidler, og tilegner seg kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan forbedre pasientens funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. For å gjøre gode vurderinger i framstilling av ortopediske hjelpemidler er det viktig å bygge kompetanse om materialers egenskaper, og valg av komponenter og ledd. I dette arbeidet er ortopediteknikerne spesielt viktige samarbeidspartnere. Innovative tilnærminger og prosesser er avgjørende for et godt resultat. I løpet av studiet utvikler også studentene kompetanse i hvordan datateknologi kan anvendes, både i kliniske vurderinger og i framstilling av individuelt tilpassede ortopediske hjelpemidler.

Ortopediingeniøren møter brukere i alle aldre, med ulike behov og funksjonsnedsettelser, og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Gjennom studiet utvikler studenten kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre helsefaglige yrkesgrupper. Ortopediingeniører deltar i tverrprofesjonelle team, og brukes som konsulenter når brukere har komplekse behov som må vurderes og løses i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater.

Ortopediingeniørene utvikler ortopediske hjelpemidler i takt med teknologiske fremskritt, og er en aktør innen kvalitetsforbedring, og utvikling av kunnskapsbasert og bærekraftig assisterende teknologi i helse. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og ortopediingeniører jobber med et bredt spekter av ortopediske hjelpemidler. Pasientenes ønsker og forventninger om aktivitet og deltakelse stiller krav til godt tilpassede proteser og ortoser, samtidig som befolkningens økende levealder medfører større behov for ortopediske hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører er stor både nasjonalt og internasjonalt.

Relevans for arbeidsliv

De fleste ortopediingeniører jobber i private og offentlige ortopeditekniske virksomheter. Enkelte virksomheter er lokalisert på større sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner, samt virksomheter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. Ortopediingeniører jobber også innen undervisning og forskning.

Relevans for videre utdanning

Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til flere masterstudier, både ved OsloMet og ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Særlig relevant er masterstudier innen rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i ortopediingeniørfag, både for yrkesutøvelse og for videre studier. Søker bør være motivert for å arbeide med rehabilitering av mennesker, samt ha teknisk og praktisk interesse.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 + R2 og Fysikk FYS1.

I forbindelse med opptak til ortopediingeniørutdanningen må søkere fremlegge politiattest ved studiestart, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

I henhold til universitets- og høyskoleloven er bruk av ansiktsdekkende bekledning ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Søkere bør være oppmerksomme på at studentene må utføre fysiske undersøkelser på hverandre, og at undersøkelser og ferdighetstrening aldri er kjønnsadskilt.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ortopediingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
• har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
• kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, og faget i en internasjonal kontekst
• kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget

Ferdigheter

Kandidaten kan

• selvstendig utvikle og iverksette en brukersentrert oppfølgingsplan
• anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser
• anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
• utforske ny og bærekraftig teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
• finne, vurdere og henvise til kunnskapsbasert informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
• forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn
• samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
• delta i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
• anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
• identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
• følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer
• planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
• vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon, tjenesteutvikling og entreprenørskap
• oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet

Studieprogrammets innhold og oppbygging tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i Forskrift om Nasjonale Retningslinjer for Ortopediingeniørutdanning (§3):

• Ortopediteknikk – praksis og teori
• Kroppens funksjon og biomekanikk
• Materialteknologi og design
• Profesjon, psykologi og kommunikasjon
• Samfunn, folkehelse og etikk
• Habilitering, rehabilitering og samhandling
• Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring
• Vitenskapsteori og forskningsmetode

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av 6 emner. Studentene får en innføring i kunnskap om helsevesenet, lovverk og folkehelse. Videre gis grunnleggende kompetanse om mennesket, klinisk- og ortopediteknisk profesjonsutøvelse, samt legg- og lårproteser.

Andre studieår er også inndelt i 6 emner. Studentene lærer om kunnskapsbasert praksis, vitenskapsteori og forskningsmetode. Videre fokuseres det på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har spesiell betydning for ortopediingeniørfeltet, samt forskjellige typer av hjelpemidler til foten og ortoser til trunkus- og underekstremiteten.

Tredje studieår består av 5 emner. Studentene får en innføring i digital kompetanse og innovasjonsprosesser i helse. De har praksis innen fagområdet underekstremitetsortoser, og tilegner seg kunnskap om noen av de mer sjeldne og komplekse ortopediske hjelpemidlene. Videre gis fordypning i materialer, design, tjenesteutvikling, innovasjonsprosesser og entreprenørskap. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Alle emner har avsluttende eksamen og/eller vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår.

For mer informasjon, se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning er unntatt fra progresjonskravet.
• Emnet ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.

**Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI1060 Evidence Based Practice (EBP) in Health Care er unntatt fra progresjonskravet.
• Emnet ORI3200 Digital kompetanse og innovasjon i helse kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra andre studieår er bestått.

Læringsutbyttene spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av egen innsats. Dette gjelder både når studenten skal forberede seg til og nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, men også det å stille forberedt til ferdighetstrening som innebærer kliniske og tekniske prosesser. Selvstudier innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte til samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre forventes det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er sentralt gjennom hele studiet. Studentene øver på oppgaver som legger til rette for utvikling av klinisk, praktisk og teknisk ferdighet. Ferdighetstreningen gjennomføres som kurs eller ved utdanningens laboratorier på universitetet. Ferdighetstreningen omfatter oppgaver relatert til produksjon av ulike ortopediske hjelpemidler, arbeid med gipsmodeller og kliniske øvelser. Øvelsene kan bestå av pasientmottak, anamnese og funksjonsundersøkelser. Det gjennomføres også øvingsklinikker i løpet av studiet, hvor studentene trenes og veiledes i møte med øvingspasienter.

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetanse, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen».

Seminarer

Seminarer er en sammensatt undervisnings- og arbeidsform hvor hovedhensikten er faglig bearbeiding og drøfting av fagstoff mellom studenter og lærere. Seminarformen fordrer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. Seminarene kan være satt sammen av forskjellige aktiviteter: korte forelesninger/fremlegg fra lærer, faglige fremlegg fra studentene, diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser.

Forelesninger

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale tema og formidle aktuelle problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenner til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om miljøarbeid, habilitering og rehabilitering
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• har bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, inkludert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
• har kunnskap om forskningsmetode, måling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
• kan praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
• kan bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, vitenskapelige metoder og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
• kan, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid 
• kan gjennom relevante uttrykksformer formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
• kjenner til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv

Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.

Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.

Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

1. studieår

Første studieår gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Tjenestemottakeres situasjon belyses i tillegg til faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet.Videre er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.

2. studieår

Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.

3. studieår

I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.

I VERB1060 lærer studentene om kunnskapsbasert praksis med blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer .

Progresjon i studiet*

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1210 og VERB1510 være godkjent, og emnene VERB1100, VERB1600, VERB1300 og VERB1400 fra første studieår må være bestått.
• For andreårsemnene VERB2100, VERB2200 og VERB2300 må førsteårsemnene VERB1100, VERB1600, VERB1300, VERB1400, VERB1510 og VERB1210 være bestått.
• For tredjeårsemnene VERPRA21 og VERB3200 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.
• For VERB3100 må arbeidskrav i VERB2300 være godkjent, og VERPRA21 samt alle øvrige, studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.
• For å kunne påbegynne VERPRA35 må alle studiepoenggivende emner i 2. studieår samt VERPRA21 være bestått.
• VERPRA21, VERB3100 og VERPRA35 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.
• Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

* Unntatt fra progresjonskrav: Emnet VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og undervisningsoppleggene i INTERACT er unntatt fra progresjonskrav i studiet og kan påbegynnes selv om ikke øvrige emner er bestått.

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA35 Praksis i faglig fordypning, 15 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det 2 uker med seminarer på campus i de to første praksisemnene. Seminarene gjennomføres før, under og etter praksis. Fokuset i seminarene er tilpasset hvor i praksisforløpet studenten er. Sentrale elementer er studentrollen, veiledning, syntetisering av kunnskaper fra ulike emner forut i studiet, faglige utfordringer studentene møter i praksis, kunnskapsbasert praksis, skriftlig oppgave og andre viktige elementer i forhold til gjennomføring av praksis. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanene.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, flervalgsoppgaver, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk tilstedeværelse

I enkelte emner vil det være obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Obligatorisk tilstedeværelse er knyttet til ferdighetstrening, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og veiledning. Grad av tilstedeværelse beskrives i emneplanene, 90 prosent i praksisstudier og 80 eller 100 prosent i deler av teoriemner.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Digitale tester

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester som arbeidskrav. Testene gjøres i universitetets digitale plattform. Godkjenning av testen vil avhenge av hvor mange prosent av svarene som er riktig, stort sett 80-100%. Enkelte tester kan studentene gjennomføre flere ganger inntil minimumskravet nås. I andre tester har studenten faste datoer for innlevering, med rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.