ORI1300 Transtibial- og transfemoralproteser Emneplan

Emnet bygger på de kliniske arbeidsprosessene som inngår i ORI1000 og er det første av fire emner i ortopediteknikk. Kunnskap fra emnene anatomi og biomekanikk anvendes. Fokus er på brukere som er amputert på underekstremitet, spesielt transtibialt (legg) eller transfemoralt (lår) nivå. Disse to nivåene utgjør en stor del av ortopediingeniørers arbeid innen proteseteknikk.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for medisinske årsaker til amputasjoner på underekstremiteten
• kan referere til anatomiske landemerker/strukturer av betydning for tilpasning av transtibiale og transfemorale proteser
• kjenner til amputasjonskirurgi på transtibialt og transfemoralt nivå
• kan gjøre rede for smerte og andre følgetilstander etter amputasjon, samt psykososiale aspekter ved amputasjon og protesebruk
• kjenner til symptomer på kognitiv svikt og hvilke konsekvenser det kan ha i kommunikasjon i forbindelse med protesebruk
• kan forklare sentrale begreper innen hylseteknologi, alignment og biomekanikk ved tilpassing av transtibiale og transfemorale proteser
• kan gjøre rede for materialer brukt i proteselinere som silikon, elastomer og skummede materialer

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre visuell ganganalyse og korrigere for gangavik
• benytte funksjonstester, gjennomføre- gipstaking, måltaking, 3D scanning, printing og modellering
• utføre kliniske prosesser etter amputasjon på transtibialt og transfemoralt nivå
• redegjøre for komponentvalg og materialvalg basert på anamnese og funksjonsvurdering
• anvende utfallsmål og ICF og benytte informasjonen i målsetting og journaler
• skrive journal
• lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske fremstillingsprosedyrer ved tillaging av transtibiale og transfemorale proteser
• søke, oppsummere og henvise til forskningsartikler

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende grunnleggende klinisk resonnering for å bli kjent med brukerens behov
• kan vise profesjonell adferd og ivaretagelse av bruker i kliniske situasjoner
• kan kommunisere skriftlig og muntlig med brukere, medstudenter og stab i kliniske og tekniske situasjoner

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom seminarer, klinisk og teknisk kurs, forelesninger, digitale læringsressurser, studentsamarbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til del 2 av eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening
• 2 individuelle prosessbeskrivelser (klinisk/teknisk) á 1500 ord (+/- 5 %), basert på læringsutbytter under ferdigheter.

Introduction, aim and content

This course is included in the SIICHER doctoral program and corresponds to the Academic communication II-course in that program.

The course is set within the framework of the Regional Program for the Strengthening of Indigenous, Intercultural and Communitarian Higher Education and Research in Colombia and Abya Yala (SIICHER). This is a collaboration between two indigenous intercultural universities in Colombia and Nicaragua, and OsloMet in Norway.

The course consists of two main components:

• Dialogues of knowledges as a tool to expand scientific ways of knowing and learning
• Academic communication that reflects these dialogues of knowledges (for example an article, a research project, a conference paper, etcetera)

Aim

The aim of the course is to educate researchers to explore the potentials for a dialogue of knowledges and search for epistemological common ground, as well as to challenge existing norms and discourses.

"Indigenous Knowledges" is a term that refers to the diverse and complex knowledge systems that have developed over generations within specific Indigenous communities, often in connection with the land, environment, and cultural practices of those communities. These knowledge systems include traditional ecological knowledge, cultural knowledge, spiritual knowledge, and other forms of knowledge that have been passed down through oral traditions and lived experiences.

It is important to recognize that Indigenous knowledges are not monolithic, but are shaped by the particular histories, cultures, and contexts of each Indigenous community. Moreover, Indigenous Knowledges are often embedded in the languages, ceremonies, and other cultural practices of these communities, and are inseparable from their ways of life.

In contrast to the traditionally dominating philosophies of science in the "West" or Global North, Indigenous Knowledges often have a more holistic and relational view of the world, and prioritize the interdependence of humans, animals, plants, and the natural environment. This contrasts with a more reductionist and mechanistic view of the world that has been dominant in Western science.

However, it is important to recognize that today there are many perspectives within Western science that align well with Indigenous perspectives, and that the distinction between Indigenous Knowledges and Western science is not always clear-cut. For example, there are many researchers who draw on both Indigenous and Western knowledge systems in their work, and who seek to bridge the gaps between these systems in order to develop more effective approaches to complex challenges.

Content

• Academic communication
• Indigenous and communitarian philosophies of science
• Alternative Western/Northern philosophies of science and pedagogies

The PhD candidates will meet and interact with lecturers from a wide range of disciplines and cultures, including Nordic minorities and Latin American Indigenous peoples.

Del 1) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 2) Ingen.

Del 1 og del 2: Gradert skala A-F.

Del 1: Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Del 2: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

• 10 studiepoeng overlapp med ORTO1300 Transtibial- og transfemoralprotese.