ORI1200 Biomekanikk og bevegelsesanalyse Emneplan

Biomekanikk gir et viktig grunnlag for å forstå kroppens normale og patologiske bevegelsesmønster. I dette emnet vektlegges gange og bevegelse som er relevant for ortopediingeniørfaget. Sentrale temaer er observasjon av gange, kalkulasjon av krefter, krefters innvirkning på kroppen og bevegelsesmønsteret i de ulike kroppssegmentene. Emnet omfatter også analyse av normalgange som utføres i bevegelseslaboratorium.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for grunnleggende statisk mekanikk
• gjøre rede for kroppens normale og patologiske bevegelsesmønstre ut fra et biomekanisk perspektiv
• gjøre rede for sammenhengen mellom statikk som inkluderer krefter, likevektsystemer, bøyemomenter, skjærekrefter og trykk i forhold til muskel- og skjelettsystemet
• beskrive dynamikk med utgangspunkt i invers dynamikkteori, kraft, arbeid og energi

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en visuell ganganalyse
• anvende biomekaniske prinsipper for å forklare bevegelsesmønster
• kalkulere og analysere krefter og kraftmomenters virkning på muskel- og skjelettsystemet både i ro og ved bevegelse
• kalkulere og analysere translasjons- og rotasjonsbevegelser og dynamisk likevekt
• analysere numeriske og grafiske data fra bevegelseslaboratoriet

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere og utveksle synspunkter basert på resultater fra visuell ganganalyse og data fra bevegelseslaboratoriet

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter seminarer, ferdighetstrening, forelesninger, digitale læringsressurser, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening.

Voksnes læring og læringskultur går i vårsemesteret i andre studieår og er det andre emnet for studenter som velger didaktikk-fordypning i bachelor i norsk tegnspråk. Emnet kan også tas av andre studenter. Emnet er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling mellom teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeidet med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.

Emnet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen (fremtidig) profesjonsvirksomhet.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om de helse- og velferdspolitiske rammene vernepleieren yter tjenester innenfor. Videre skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap om funksjonsnedsettelser og funksjonshemming og de omsorgsideologier som har vært førende for vernepleierens tjenesteutøvelse. Studenten skal også tilegne seg de grunnleggende trinnene i kunnskapsbasert praksis og kjenne til naturvitenskapens og samfunnsvitenskapenes bidrag til kunnskapsbasert tjenesteutøvelse. Emnet går over 6 uker.

Voksnes læring og læringskultur er det andre av tre emner for studentene som ønsker å fordype seg i voksnes læring av tegnspråk som andrespråk. Emnet kan også tas av studenter som ikke behersker norsk tegnspråk. Alle tre emnene sees i sammenheng og vil i stor grad bygge på hverandre. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper og deltakelse i både synkrone og asynkrone digitale fora.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonstekstene. Eksemplene vil i vesentlig grad være relatert til konkrete opplærings- og praksisfelter, men også til relevante erfaringer i eget liv. Det er et mål å bruke eksempler og erfaringer med bred relevans slik at tverrfaglig samarbeid stimuleres når det arbeides med eksempler eller case.

Læringsressurser

Læringsressursene i studiet er en kombinasjon av faglig lesestoff, forelesninger, gruppesamtaler (inkludert elektronisk fagforum), egenproduserte notater og veiledning. Disse faglige ressursene skal til sammen danne et allsidig ressursgrunnlag for studentens individuelle læringsprosesser.

Forelesningene er ikke ment å skulle "dekke" pensum, men er supplementer og komplementer til de øvrige læringsressursene.

Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt levere og få godkjent to refleksjonstekster, én til hvert av emnets hovedtema. Tekstene skal leveres som tegnspråklig multimedial/sammensatt «muntlig» tekst, hver av dem levert på video med lengde mellom 8 og 10 minutter. Etter avtale med faglærer kan refleksjonstekstene leveres skriftlig og skal da være på 3000-4000 ord. Refleksjonstekstene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform, og vil kommenteres eller gjennomgås muntlig veiledningssamtale innen oppgitte frister. Innleveringene skal være relatert til temaene i undervisningen, og bruk av pensum må gjenspeiles i tekstene. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene mulighet for å øve på refleksjon rundt, og formidling av, fagstoff.

Veiledningen skjer når refleksjonsteksten leveres innen fastsatt frist. Veileder kan komme med ideer og forslag og også peke på positive og mindre positive sider ved teksten. Veileders kommentarer kan imidlertid ikke betraktes som en vurdering eller godkjenning. Studentene har anledning til å arbeide videre med de enkelte refleksjonstekstene helt fram til eksamen.

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.