Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltid Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work, part-time
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.
Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.
Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.
Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Målgruppe
Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.
Studiet kvalifiserer til
- stillinger i kommunalt og statlig barnevern
- stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
- stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
- opptak til ph.d.-studier
Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.
Opptakskrav
Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.
Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har
- avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
- inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
- inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
- spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger
Ferdigheter
Kandidaten kan
- analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
- gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
- analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
- utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
- analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
- kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
- kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
- analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern
Innhold og oppbygging
Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen er 67 prosent av full studieprogresjon som er 40 timer inkludert selvstudium per uke.
Foruten masteroppgaven består studiet av åtte obligatoriske emner og ett valgemne. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen. I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven.
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.
Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.
1. studieår
2. studieår
4. semester
3. studieår
5. semester
6. semester
Arbeids- og undervisningsformer
For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.
Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.
Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.
Det anbefales sterkt å danne kollokvier.
Praksisstudier
I 3. semester gjennomfører studentene praksis i 4 uker. Praksis gjennomføres i hovedsak på egen arbeidsplass, såfremt OsloMet godkjenner denne som egnet praksisplass. OsloMet er ansvarlig for å skaffe praksisplass til de studentene som ikke har egen arbeidsplass. Oppfølging av praksisplassordningen og godkjenning av praksissteder må foretas før studentene kan påbegynne praksisopplæringen. Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis.
Internasjonalisering
Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barn- og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.
Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.
Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.
Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.
Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.
Vurdering og sensur
Studiets målgruppe er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen fagfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, undervisningsstilling ved universiteter og høgskoler eller andre type stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.
Øvrig informasjon
Skikkethetsvurdering
Master i barnevernsarbeid er omfatta av Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet.
Skikkethetsvurdering er ei heilskapsvurdering av dei faglege og personlege føresetnadene til studenten for å kunna fungera som helse- eller sosialpersonell. Nærare informasjon om skikkethetsvurdering finn du på intranettet for studentar ved Oslomet.