Programplaner og emneplaner - Student
SBV4300 Kunnskapsperspektiver i barnevern Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Knowledge perspectives in child welfarework
- Studieprogram
-
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltidMasterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeidMasterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltidMasterstudium i sosialfag - studieretning barnevern
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Ingen forkunnskapskrav.
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
- har kunnskap om skolens betyding lokalt og i en globalisert verden
- har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen
- har kunnskap elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle for elevene
- har brei kunnskap om hvordan kompetanse i samhandling og grunnleggande ferdigheter kan bidra til å øke læringen til elevene
- har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene
- har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle, kroppslige og sosiale utvikling
- har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som kristendom, sekularisering og pluralisme
Ferdigheter
Studenten
- kan drøfte hvordan menneskerettigheter og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner
- kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold
- kan reflektere over og drøfte skolens betydning lokalt og i en globalisert verden
- kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen
- kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning
- kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
- kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt
Generell kompetanse
Studenten
- har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens samfunnsmandat
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
- kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
Læringsutbytte
Se fagplanen og programplanen.
Arbeids- og undervisningsformer
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne1kan avlegges:
Arbeidskrav 1
Studentene utvikler en undervisningsplan med begrunnelse, 500 ord +/- 10 %. På bakgrunn av undervisningsplanen gjennomføres undervisningsøvelse ca. 15 minutter. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe. Formålet med arbeidskravet er å øve på didaktisk planlegging og å få øvelse i å undervise.
Arbeidskrav 2
I løpet av emnet skal studentene skrive fire fagnotat individuelt, hvorav ett er knyttet til tema 3 eller 5, se beskrivelse av tema under innhold. Alle fagnotaene godkjennes av faglærer. Hvert fagnotat skal ha et omfang på 750 ord +/- 10 %. Fagnotatene skal utfordre studentene til å skrive akademiske tekster.
Arbeidskrav 3
Brev til foresatte, 750 ord +/- 10 %, utføres individuelt på studentens sidemål. Arbeidskravet er knytet til flerfaglig tema om lærerens profesjonelle språk.
Arbeidskrav 4
Studentene deltar i lesegruppe (4-6 studenter) med medstudenter (ca. 1,5 time) tre ganger. Utvalgte tekster leses og diskuteres. Hensikten med arbeidskravet er å få øving i å lese forskningsbasert litteratur.
Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se nærmere omtale av arbeidskrav i fagplanen.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det er derfor krav om minimum 80 % deltakelse i undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensatoriske oppgaver om sentrale tema i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
I tillegg til deltakelse i minst 80 % av undervisningen, er det krav om deltagelse i følgende faglige aktiviteter:
- kurs om forskningsmetode (observasjon)
- kurs om akademisk skriving 1 (med litteratursøk og kildekritikk)
- dramakurs
- flerfaglig tema knyttet til lærerens profesjonelle språk. Kurs i stemmebruk og kurs i nynorsk inngår
Manglende deltagelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltagelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse må snarest mulig ta kontakt med faglærer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
6 timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.
Vurdering og eksamen
Læreplan og opplæringslov.
Hjelpemidler ved eksamen
Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Vurderingsuttrykk
Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Emneansvarlig
Marianne Buen Sommerfeldt og Hilde Anette Aamodt