Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Programplan

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Bestått emne SKOMP1000 og SKOMPPRA10.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for sykepleiers rolle og ansvar innenfor et avgrenset fordypningsområde
• kan oppsummere relevant forskning og fagutvikling innenfor valgte fordypningsområde

Ferdigheter

Studenten

• kan utarbeide en prosjektbeskrivelse som konkretiserer tidsplan og hvordan bacheloroppgaven skal gjennomføres med tilgjengelige ressurser
• kan formulere en tydelig sykepleiefaglig problemstilling som er mulig å besvare innenfor oppgavens ramme
• kan gjennomføre en avgrenset systematisk litteraturstudie i tråd med gjeldende vitenskapelige normer
• kan avklare begreper, analysere og vurdere ulike kunnskapskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnementer
• kan presentere fagstoff på en selvstendig, logisk, kritisk og systematisk måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle og argumentere for styrker og svakheter ved egen studie, substansielt og metodisk
• kan reflektere over forskningsetiske problemstillinger

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 2, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn. Studiet bygger på Naturfag 1 (30 studiepoeng). Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele ervervet kompetanse med kollegaer på egen arbeidsplass. Studentene lærer å tilrettelegge for progresjon i elevers læring og vurdering i naturfag, med spesielt fokus på vurdering av praktisk arbeid. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og bærekraftig utvikling er et gjennomgående tema i kurset. Det er fokus på å bidra til handlingskompetanse gjennom tverrfaglig arbeid.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I tillegg til omvendt undervisning og programmering vil studentene gjennom studiet arbeide med andre digitale læringsressurser og også prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. I tillegg til bærekraftig utvikling er helse og livsmestring sentralt. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Se emneplanene.

Bacheloroppgave.

• Litteraturstudie.
• Skrives normalt i gruppe på 2-3 studenter.
• Omfang 8000 ord (+/- 10 %).

Ny og utsatt eksamen: Dersom bacheloroppgaven vurderes til F, har studenten rett til å levere inn omarbeidet versjon én gang.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

For nærmere informasjon om arbeidskrav, se emneplanene.

Nærmere informasjon om eksamensformer og sensorordninger, se emneplanene.

Karakterskala

Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god fremstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon.

D: Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Gradert skala A-F.

En intern og en ekstern sensor.