Programplaner og emneplaner - Student
SFF5000 Vitenskapsteori Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Philosophy of Social Science
- Studieprogram
-
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltidMasterstudium i sosialfag - studieretning barnevernMasterprogram i sosialfag: Studieretning familiebehandlingMasterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltidMasterprogram i sosialfagMasterprogram i sosialfagEnkeltemner knyttet til masterprogram i sosialfagMasterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltidMasterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Programplan
-
- Emnehistorikk
-
Innledning
Vitenskapsteori er studiet av vitenskapelig kunnskap og aktivitet. Emnet omhandler samfunnsvitenskapenes grunnlag og tar opp spørsmål med relevans for profesjonelt sosialt arbeid og arbeidet med masteroppgaven. Aktuelle tema er verdiers rolle i forskning, realisme/sosialkonstruktivisme, evidensbasert praksis og politikk, grunntrekk i sosial virkelighet, kriterier for fortolkning, kausale slutninger m.m.
Emnet innbefatter analyse og diskusjon av relevant samfunnsforskning. Emnet henger nært sammen med masterstudiets øvrige emner og utvikling av masteroppgave.
Undervisningsspråk er norsk.
Forkunnskapskrav
Opptak til programmet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- Spesialisert kunnskap om planlegging, implementering og evaluering i utviklings- og endringsarbeid
- Avansert kunnskap om hvordan implementeringsfasen kan følges opp gjennom forpliktende tiltak i utprøving av ny praksis
- Dybdeinnsikt i hvordan barnehage/skolekulturer påvirker lederens handlingsrom
- Inngående kunnskap om hvordan ledere i samarbeid med tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap
Ferdigheter
Studenten kan:
- Identifisere utviklings- og endringsbehov
- Bruke observasjon, intervjuer og kartleggingsundersøkelser som grunnlag for evaluering og organisasjonslæring
- Gjennomføre avgrensede analyser av barnehage-/skolekultur og organisasjonskultur
- Lede analyseprosesser i personalet
Generell kompetanse
Studenten kan:
- Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i -utviklings- og endringsprosesser
- Se sammenhenger mellom nasjonale føringer og forventninger om kvalitet og barnehagens og skolens daglige virksomhet, samt å avdekke hvilke spenninger som vil kunne oppstå i endringsarbeidet
- Begrunne barnehager og skolers prioriteringer av utviklingsområder internt og eksternt
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er organisert med fire samlinger. Hver samling består av to fulle arbeidsdager. I tillegg vil det gjennomføres ett digitalt barnehage- eller skolebesøk, med en tidsramme på én arbeidsdag. Samlingene består av korte forelesninger og arbeid i grupper.
Både på og mellom samlingene vil studentene jobbe i læringsgrupper. I læringsgruppene som er relatert til arbeidskravene og de digitale barnehage- og skolebesøkene vil det være naturlig å dele inn studentene i homogene grupper etter om de er ledere i barnehage eller skole. Under gruppediskusjoner på samlingene vil det også være naturlig å dele inn i heterogene grupper, for å få belyst overganger osv.
Evaluering av samlingene
Evaluering av samlingene, evaluering av arbeid mellom samlingene og emnet som helhet vil bli gjennomført på ulike måter, eksempelvis gjennom nettskjema, muntlige evalueringer og studieråd bestående av representanter fra studentene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:
Arbeidskrav 1 (individuelt)
Arbeidskravet omfatter å velge et utviklingsområde ved egen barnehage eller skole gjennom på den ene siden å beskrive barnehagens eller skolens organisasjonskultur (1/3 av arbeidskravet) og på den andre siden gjennomføre analysedelen av pedagogisk analyse (2/3 av arbeidskravet). Omfang: 1500 ord +/- 10%.
Arbeidskrav 2 (læringsgruppen)
Arbeidskravet består i at gruppen sammen skriver et notat fra barnehage- eller skolebesøket, basert på intervjuene som er gjennomført. Omfang: 1000 ord +/- 10%.
Arbeidskrav 3 (individuelt)
På bakgrunn av den pedagogiske analysen (fra arbeidskrav 1) velger studenten seg ut to til fire av de faktorene som opprettholder situasjonen på egen enhet. Arbeidskravet innebærer å beskrive noen avgrensede tiltak som vil redusere betydningen av de opprettholdende faktorene (tiltaksdelen i pedagogisk analyse) (2/3 av arbeidskravet), og reflektere over hvordan tiltakene dine skal føre til organisasjonslæring (1/3 av arbeidskravet). Omfang: 1500 ord +/- 10%. Etter godkjent arbeidskrav skal tiltakene prøves ut i egen barnehage eller skole.
Arbeidskrav 4 (individuelt)
Sluttsymposium: Muntlig presentasjon av arbeid med eget utviklingsområde. Omfanget på presentasjonen er på omlag 15 minutter. Presentasjonen skal redegjøre for hvilke analyser som er gjort (jf. arbeidskrav 1), hvilke tiltak som er planlagt (jf. arbeidskrav 2), og hvordan tiltakene er gjennomført og evaluert.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
- Deltakelse på ett digitalt barnehage eller skolebesøk.
- For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at det faglige innholdet på samlingene kun kan tilegnes ved tilstedeværelse, og at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene.
Deltakelse på barnehage- eller skolebesøket er obligatorisk siden det er bakgrunnen for å kunne utføre ett av arbeidskravene. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.
Vurdering og eksamen
Emnet er faglig forankret i religionsvitenskap, judaistikk og historie og gir en kort innføring i jødedommen og jødisk historie.
Hjelpemidler ved eksamen
Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.
Vurderingskriterier/karaktergradering
Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget endrings- og utviklingsarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.
Vurderingsuttrykk
Emnet består av varierte arbeids- og undervisningsformer; fysisk forelesning, videoforelesning, seminar/workshop, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid individuelt, i gruppeprosesser og veiledning i gruppe. OsloMets digitale læringsplattform benyttes til innlevering og vurdering av arbeidskrav. Kommunikasjon med lærere og medstudenter og mellom samlingene foregår via studiets digitale læringsplattform. Mellom samlingene er det nettbasert veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer basert både på egenstudier, observasjon, utprøvning og praksis i barnehagen. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og at digitale medier og verktøy brukes. Studentene må påregne høy egeninnsats og selvstudium.
Integrering av teori og praksis skal skje gjennom eget arbeid i barnehage (fokus på barn inntil tre år) arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere.
Deltakerne organiseres i nettverk, og deles inn i mindre arbeidsgrupper (fire til seks). Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til utviklingsarbeid i egen barnehage.
Observasjonspraksis av samspill mellom voksne og små barn
Studentene skal gjennomføre to dagers observasjonspraksis på eget arbeidssted. Det forutsettes at studentene har tilsetting i barnehage og tilgang til en småbarnsavdeling/utvidet søskengruppe. Dette for at den enkelte student skal kunne observere samspill mellom voksne og små barn, gjøre egne erfaringer med små barn, samt observere samspillet mellom barna. En større skriftlig gruppeoppgave er basert på observasjon av samspill mellom voksne og barn (se avsnittet om arbeidskrav nedenfor).
Sensorordning
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Skriftlig gruppeoppgave knyttet til observasjonsmaterialet fra barnehagen (3000 ord +/- 10%).
- Praktisk-estetisk gruppeoppgave med en digital presentasjon i tilknytning til emnet lek, kultur og hverdagsaktiviteter.
For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.
Faglige aktiviteter med krav om deltagelse
Krav til faglig deltakelse knyttet til eksamen del 1:
- Deltagelse på samlinger med forberedelse til og drøftinger av observasjonsarbeider og praktiske oppgaver i barnehagen.
- Observasjonsarbeid og praktiske oppgaver i barnehagen, mellom samlinger.
- Deltagelse på samlinger med forberedelser og drøfting av observasjonsarbeider - ulike barnehageformer
Dersom kravet om tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til avsluttende vurdering.
For utfyllende informasjon om faglige aktiviteter med krav om deltagelse, se programplanen.
Undervisning med krav om deltakelse
Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.
Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.
Emneansvarlig
Studiet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:
- Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager med tillegg av nettbaserte aktivitet
- Ett digitalt barnehage- eller skolebesøk
- Ett digitalt sluttsymposium
- To individuelle arbeidskrav relatert til eget utviklingsområde, en grupperapport i forbindelse med digitale barnehage- og skolebesøk og en muntlig eksamen
- Prosessveiledning på arbeidskrav
- Skriftlig veiledning på arbeidskrav
Emnet består av følgende seks temaer:
Tema 1: Identifisere utviklings- og endringsbehov
Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskap om ulike forståelser for hvordan utvikling og endringer skjer gjennom studier av:
- Ulike faser i utvikling- og endringsarbeid
- Identifisering av utviklings- og endringsbehov
- Historisk og empirisk analyse
- Kvalitetssikring og forankring av endringsbehovene i barnehagens og skolens praksis
- Data som grunnlag for analyse og utvikling av tiltak
- Pedagogisk analyse
Tema 2: Planlegge og lede utviklings- og endringsarbeid
Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper om hvilke elementer som må inn i en helhetlig utviklingsplan gjennom studier av:
- Hvilke pedagogiske og organisatoriske tiltak som bør inngå i en plan
- Hvordan skape tilslutning blant ansatte og lærerne om tiltak, framdrift og ansvarliggjøring
- Hvordan tilpasse ambisjonsnivået til enhetens øvrige drift og andre satsingsområder
- Hvordan følge opp utviklingsprosjekter i implementeringsfasen
- Hvordan finne en fornuftig balansegang mellom kontroll og tillit
- Hvordan håndtere eventuell motstand som kan oppstå underveis i utviklingsprosessen
Tema 3: Evaluere utviklings- og endringsarbeid
Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kunnskap i evaluering og hvordan denne kunnskapen kan anvendes i ledelse av evalueringsarbeidet gjennom studier av:
- Hvordan følge opp forpliktende aksjoner i utprøving av ny praksis
- Anvendelse av evalueringsverktøy som observasjon, intervju med ansatte/lærere og eller barn/elever, samt reflekterende loggnotater fra ansatte/lærere og kartleggingsundersøkelser
- Utvikling av analyse- og refleksjonskompetanse
Tema 4: Utvikle kollektive prosesser, herunder profesjonelle læringsfellesskap og barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
I dette emnet legges det vekt på teamkompetanse og praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i kolleger, og metoder for observasjon av praksis.
- Øke kjennskapet til medarbeidere
- Etablere sterkere verdier
- Hvordan lede kollektive læringsprosesser
- Hvordan utøve tillitsbasert og distribuert ledelse
- Læringssentrerte møter
- Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap
- Ledelse av barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Tema 5: Analysere og utvikle barnehagens og skolens kultur
Formålet med dette temaet er å gi studentens kunnskap om hvordan barnehage- og skolekulturer påvirker handlingsrommet gjennom studier av:
- Sammenhenger mellom barnehage- og skolekultur og rammene for styring og ledelse
- Barnehagens og skolens handlingsrom
- Analyse av barnehage/skolekulturen og organisasjonskulturen
- Hvordan kulturanalyser kan fortolkes, og få forståelse av hvordan den kan hemme eller fremme utvikling i organisasjonen
Tema 6: Utvikle og lede nettverk
Formålet med dette temaet er å gi studenten kunnskap om det å utvikle og lede nettverk gjennom studier av:
- Lærende nettverk som utviklingsstrategi
- Hvordan bygge og drive ledernettverk på barnehage- og skolenivå
- Hvordan ledelse av nettverk må forankres til teori om -utviklings- og endringsarbeid