EPN-V2

SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid Emneplan

Engelsk emnenavn
Theoretical Approaches to Family: The Knowledge Base for Therapautic Work
Studieprogram
Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health Policy
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltid
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern
Masterprogram i sosialfag: Studieretning familiebehandling
Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid
Masterprogram i sosialfag
Masterprogram i sosialfag
Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltid
Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Pensum
HØST 2025
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det vil presenteres tilnærminger til familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet institusjonelle forståelser av familie, familie forstått som en samling individer med egne rettigheter, og familie forstått som en praksis. Familiebegrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, hvor normativ kunnskap om familier vil bli sett i politiske, historiske og kulturelle kontekster. Den norske velferdsstaten er en sentral kontekst. De teoretiske bidragene er både nasjonale og internasjonale.

Undervisningsspråk er norsk. Det kan forekomme at forelesninger gis på engelsk.

Anbefalte forkunnskaper

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan beskrive oppbygging og funksjon av biologiske barrierer
  • kan forklare relevante hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater
  • kan gjøre rede for faktorer som kan begrense virkestoffers biotilgjengelighet og påvirke legemidlers biofarmasøytiske egenskaper
  • kan forklare valg av virkestofform, formulering og administrasjonsvei i forbindelse med legemiddelutvikling
  • kan gjøre rede for hvordan holdbarhetstid og oppbevaringsbetingelser for et legemiddel fastsettes
  • kan vurdere bruk av ulike legemiddelformuleringer ut fra pasientens tilstand og behov

Ferdigheter

Studenten

  • kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra preparatomtaler (SPC) og eventuelle andre farmasøytiske oppslagsverk
  • behersker grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer
  • kan vurdere om en legemiddelbatch overholder spesifikke kvalitetskrav
  • kan presentere et tildelt aktuelt faglig tema til sine medstudenter

Generell kompetanse

Studenten

  • har et grunnlag for å identifisere innovative formuleringer samt kritiske trinn i legemiddelutvikling og -fremstilling
  • har et grunnlag for å sette seg inn i formuleringsprinsippet til nye legemidler
  • kan vurdere muligheter for individuell tilpasning av legemiddelformulering for å skape best mulig helse på individnivå
  • har et bevisst forhold til valg av egnet formulering og administrasjonsvei
  • har en forståelse for farmasøytens rolle innenfor legemiddelutvikling og -fremstilling

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
  • inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
  • fordypet kunnskap om foreldreskap og barndom, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
  • kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

  • reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
  • analysere familier ut i fra ulike perspektiver
  • analysere barn og foreldre ut i fra ulike perspektiver
  • anvende teoretiske perspektiver til å belyse kompleksiteten i familieterapifeltet
  • koble teoretisk kompetanse til ulike praksissituasjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

  • analysere familierelaterte fenomener ut i fra ulike perspektiver
  • tenke etisk når forskning formidles og anvendes i det terapeutiske praksisfeltet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og består av forelesninger over teoretiske og tematiske emner. Hver forelesning inneholder diskusjoner som skal fungere som en øvelse på å anvende teorier på empiriske eksempler.

En oversikt over emnets teoretiske perspektiver og tematiske innretning i det aktuelle semesteret vil foreligge før emnet starter, og studentene oppfordres til å bruke denne oversikten aktivt i kollokvier og selvstudium for å få bedre kontroll på et sammensatt felt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1. Individuell skriftlig oppgave

Oppgaven skal være på 5 sider (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Oppgaven tar utgangspunkt i et selvvalgt spørsmål fra en liste med spørsmål.

Formålet med arbeidskravet er å få trening i akademisk skriving med tilbakemelding fra lærere. Skrivetreningen skal gi bedre innsikt i bruk av teori og teoriens relevans for praksis.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere forbedret versjon én gang.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk

Emnet fokuserer på karakteristiske egenskaper ved ulike typer virkestoff, formuleringer og administrasjonsveier, samt teori rundt og praktisk fremstilling av sterile legemidler.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamensbesvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Randi Wærdahl og Wenche Bekken