Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer for autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. I henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning skal fysioterapeututdanningen utdanne studenter med særskilt kompetanse i å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse. Studenten skal ha bred kompetanse i å gjenopprette, vedlikeholde og utvikle bevegelsesutfoldelse og funksjon, for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse.

Fysioterapeuter skal ha kompetanse til å ivareta mennesker fra ulike grupper i samfunnet, i alle livsfaser, med ulike funksjonsnivå og sykdomstilstander. Utdanningen skal sikre at studenten ivaretar menneskers individuelle behov og rett til medvirkning. I tillegg til individrettet arbeid skal fysioterapeuter bidra på gruppe- og systemnivå for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Fysioterapeuter skal bidra med kompetanse i tverrprofesjonelle og målrettede samarbeidsprosesser innenfor helse- og omsorgssektoren og i andre sektorer.

Utdanningen skal bidra til at studentene har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet ønsker å ha en helhetlig satsning på digital kompetanse og innovasjon gjennom studieprogrammet. Samfunnet, utdanningene og praksisfeltet er inne i en omfattende digital omstilling, noe som stiller høye kompetansekrav til nåværende og fremtidig helsepersonell. Eksempler fra fysioterapifeltet er bruken av videokonsultasjoner og kunstig intelligens (KI) i tiltak for pasienter, brukere og pårørende. Mange av de nye teknologiene endrer måtene helsepersonell jobber på og utfordrer organiseringen av tjenestene. Dette innebærer at kandidatene ved uteksaminering innehar en nødvendig digital kompetanse på individ og systemnivå, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider som helsepersonell innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Videre arbeider fysioterapeuter innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider i dag også med kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø. Gjennom studieprogrammets satsning på digital kompetanse og innovasjon vil uteksaminerte kandidater inneha en kompetanse som er fremtidsrettet og aktuell på en rekke områder i helsetjenestene, utdanning og andre områder i arbeidslivet.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen fysioterapi, rehabilitering eller helseteknologi. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

For studenter som ønsker å ta dette emnet som en frittstående utdanning på 30 studiepoeng gjelder samme opptakskrav som til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori og praksis.

1. Tolkens plass i kommunikasjonen

Den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori og praksis.

1. Tolkens verktøy

Språk som fenomen, språk og andre meningsskapende ressurser i kommunikasjon, språklige registre, språklige nyanser og strategier for oversettelse. Utvikling og vedlikehold av egne tospråklige og kommunikative ferdigheter.

1. Spesifikk kontekstkunnskap

Kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning (§ 3):

• Kropp, bevegelse og funksjon
• Undersøkelse, vurdering, diagnostisering og tiltak
• Samhandling og kommunikasjon
• Habilitering og rehabilitering
• Etikk og kulturforståelse
• Kritisk tenkning, kvalitetssikring og innovasjon
• Samfunn og folkehelse

Studiet er delt inn i 16 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Studieprogrammet skal fremstå med en faglig helhet og en tydelig sammenheng mellom innholdet, undervisnings- og arbeidsformene og vurderingene. Kunnskap om- og nærhet til praksisfeltet er viktig, og praksisstudier inngår derfor i alle de tre studieårene. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår omhandler oppbyggingen av kroppens strukturer og undersøkelse av kropp, bevegelse og funksjon. I dette inngår å bruke egen kropp og hender med tydelighet, presisjon, trygghet, varhet og respekt, og anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Veilederrollen som fysioterapeut, treningslære og kunnskapsbasert praksis inngår i undervisningen i første studieår. Det første studieåret inneholder praksis i et eget emne der studenten får en introduksjon til fysioterapifaget.

Andre studieår inneholder emner der studenten analyserer, tolker og forholder seg kritisk til undersøkelsesfunn, stiller kliniske diagnoser som grunnlag for tiltak, og vurderer behov for å henvise videre. Som en del av dette inngår å anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Videre lærer studenten å anvende og tilpasse instruksjon og veiledning i undersøkelse og behandling. Gjennom praksis det andre året får studentene videre erfaring med å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak, og gjennomføre og evaluere disse.

Tredje studieår omhandler mangfold, kritisk tenkning, kvalitetssikring, teknologi og innovasjon. Som et ledd i dette gjennomfører studentene en skriftlig oppgave som gir muligheter for å fordype seg i et valgt tema og vitenskapelig metode. Tredje studieår inneholder to separate praksisperioder, der det er et særlig fokus på praksis som en del av helsetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning, slik det fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

Emne og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende emne og undervisningsopplegg felles med andre utdanninger ved universitetet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), som er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningen for INTERACT (INTER1100,INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår. For nærmere informasjon, se emneplanene.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For å kunne påbegynne andre studieår kan studenten kun gjenstå med ett ikke bestått emne fra første studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må emnet FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1. Et individuelt skriftlig besvarelse over oppgitt tema innen emnet leveres til fastsatt frist i begynnelsen av andre semester. Besvarelsen skal ha en akademisk form med omfang 1300 ord +/- 10 % ved innlevering og vurderes av faglærer. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Det tilbys felles veiledning via nettet til avtalt tid i første semester.
2. En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er å gi studenten trening i akademisk skriving. Formålet med det andre arbeidskravet er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Obligatorisk deltakelse i læringsaktiviteter

• 80 % deltakelse på læringsaktiviteter beskrevet i undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Vurderingsuttrykk

A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:

A – Fremragende:

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.

B – Meget god:

Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C – God:

God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D – Nokså god:

En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E – Tilstrekkelig:

Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F – Ikke bestått:

Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.

Sensorordning

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007 Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019 og 27. mai 2021

Gjeldende fra vårsemesteret 2022

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 13. november 2023.

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter underveis, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens oppnåelse av læringsutbyttet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf.forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endringer godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst.