Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work, part-time Programme description

Studieretning sosialt arbeid retter seg mot personer med ulik profesjonell fagbakgrunn som ønsker å kvalifisere seg videre innen det sosialfaglige feltet. Det legges stor vekt på at studentene øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfagenes virksomhet. Studentene får en større innsikt i det komplekse spennet mellom enkeltmenneske og samfunn.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Målgruppe for lærerspesialistutdanning i begynneropplæring er lærere som underviser på 1.¿4. trinn og som har særlig kompetanse og interesse for å jobbe med begynneropplæring. Utdanningen er for lærere som allerede har lang erfaring og god kompetanse i begynneropplæring, og som kan få muligheten til ytterligere kompetanseutvikling og spesialisering gjennom spesialistutdanning.

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning med 30 studiepoeng i norsk og 30 studiepoeng i matematikk, med ytterlige 30 studiepoeng fordypning i ett av disse fagene eller fordypning i relevante fagområder, som for eksempel begynneropplæring, lesing, skriving og regning. I tillegg er det krav om minst tre års undervisningspraksis i begynneropplæring på 1. ¿ 4. trinn. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer i studieperioden.

Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Høst: LSPB6100 Den praktiserende og reflekterende lærer

Vår: LSPB6200 Den forskende og reflekterende lærer

Høst: LSPB6300 Fagovergripende perspektiver i begynneropplæring for 1.¿4. trinn

Vår: LSPB6400 Aksjonsforskning og FoU-arbeid med spesialisering i norsk eller matematikk

Lærerspesialist i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent. 

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet skal gi lærere som allerede jobber i skolen oppdatert og forskningsbasert kompetanse i begynneropplæring med vekt på tidlig innsats på 1.-4. trinn. Et av målene med studiet er at lærere skal utvikle kompetanse som gjør dem rustet til å utøve en faglig lederrolle innen begynneropplæring i skolen og lærerkollegiet Modulene inneholder temaer som aksjonsforskning, skoleutvikling, veiledning og kollegiale læringsfellesskap.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Lærerspesialist i begynneropplæring er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgrupper på.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, og arbeidskrav knyttet til studentenes egen arbeidsplass og erfaringsdeling i seminargrupper.

Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring for 1. ¿ 4. trinn er samlingsbasert og går over fire semester. Det er tre samlinger á to dager hvert semester de tre første semestrene og to samlinger siste semester. I tillegg til undervisning blir samlingene brukt til diskusjoner og erfaringsdeling, blant annet med utgangspunkt i praksisopplegg deltakerne gjennomfører på egen skole. Dialogen mellom student og lærer, oppgaveinnleveringer, deling av faglige ressurser og individuell oppfølging fra lærer skjer i nettbasert forum på OsloMets læringsplattform. Deltakerne arbeider selvstendig med teoretiske og didaktiske oppgaver mellom samlingene. Oppgavene knytter sammen teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktiviteter i klasserommet. Deltakerne arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Gruppene støtter hverandre i arbeidet, utveksler erfaringer, kommenterer hverandres innlegg og diskuterer faglig i digitalt diskusjonsforum.

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være muligheter for utenlandsopphold i 3. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studentene oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert og selv undersøke faglig relevante ordninger. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

x

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til¿ Godkjent¿ eller¿ Ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent¿, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.