SBV4000 Knowledge perspectives in child welfare Course description

Child welfare is a social field whose practice is based on implicit and explicit theories drawn from many different disciplines. It is a normative area, and a critical basis is required for assessing what knowledge is valid and relevant to practice in the field. Ways of understanding children and their status in society form important premises for the child welfare service's activities at all times. An aim for the course is to develop critical and analytical thinking of child welfare services knowledge base and activities.

None.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

• in-depth knowledge of key theoretical understanding of children and childhood, including child constructions that address children as participants in daily life and in the child welfare service¿s professional practice
• insight into the importance of theoretical understanding for the practice in the field
• knowledge of the importance of social class, ethnicity, age/generation and gender in the context of child welfare
• knowledge of the methodological implications of the different theoretical interpretations

Skills

The student is capable of

• analysing child welfare's implicit and explicit knowledge base.
• analysing the phenomena related to child welfare
• analysing and discussing child welfare phenomena with a basis in social science theory and social science perspectives

General competence

The student has

• the necessary expertise to remain critical to new knowledge​

Alle hjelpemidler er tillatt.

Teaching methods vary between lectures given by lecturers and guest lecturers. Students will actively participate in teaching and group work.

Emne 2: INP6200 Læringsledelse, mangfold og inkludering (15 studiepoeng).

Management of Learning, Multiplicity and Inclusion.

Dagens og framtidens skole har en bredt sammensatt elevgruppe, noe som stiller store krav til lærernes tilrettelegging og ledelse av gode læringssituasjoner for elevene. Mangfoldet kan omhandle kjønn, flerkulturalitet, ungdomsidentitet, funksjonsevne, sårbarhet, sosiale forhold og ulike læreforutsetninger. Emnet vektlegger hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges slik at alle elever kan møtes på en verdig måte og ha mulighet til å delta i gode læringsfellesskap. Emnet skal gi yrkesfaglærerne innsikt i og mulighet til å utvikle og nyttiggjøre alternative læringsarenaer med utgangspunkt i elevens individuelle behov og i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Opptak på programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om å lede læringsprosesser i et flerkulturelt mangfold i opplæringsvirksomheter
• bred kunnskap og forståelse for hvordan endrings- og utviklingsarbeid kan fremme utvikling av yrkesfagene i en mangfoldig elevgruppe
• bred kunnskap om kjønn og flerkulturalitet, andre kulturidentiteter
• forståelse av ungdoms- og yrkesidentiteter på ulike læringsarenaer

Ferdigheter

Studenten kan

• lede innovative og inkluderende læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• veilede og lede konflikthåndtering og skape et inkluderende læringsmiljø
• lede læring ved utvikling av nye læringsarenaer

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer og skolens verdivalg i møte med en mangfoldig elevgruppe
• i samarbeid med kolleger være opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling
• være en del av skolens profesjonelle læringsfellesskap
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med inkludering og mangfold

Se punkt om arbeids- og undervisningsformer i programplanen.

Følgende to arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Studentene skal i grupper på to til fire studenter utforme utviklingsmål knyttet til læringsledelse med inkludering og mangfolds-problematikk på egen arbeidsplass og lage en plan for hvordan de skal arbeide med dette gjennom studieperioden. Arbeidskravet dokumenteres med en digital presentasjon. Omfang: om lag 12 minutters varighet, der tekst bilder og eventuelt film er dokumentasjonsformen.

2. I grupper på to til fire studenter skal studentene dele erfaringer fra utviklingsarbeidet i læringsledelse med fokus på inkludering og mangfold, og drøfte ny innsikt og oppdagelser som kan være nyttige å dele med andre kollegaer på egen arbeidsplass. Deretter skal de presentere relevante erfaringer, ny innsikt og oppdagelser for kollegaer på egen arbeidsplass. Arbeidskravet dokumenteres med et individuelt skriftlig refleksjonsnotat. Dokumentasjonen har et omfang på om lag 1800 ord.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Det er krav om 80 % deltakelse for å kunne gå opp til eksamen. Fravær som overskrider 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav om tilstedeværelse, se programplanen.

Avsluttende vurdering er en individuell prosjekteksamen. Prosjekteksamen består av en fagtekst om eget utviklings-/innovasjonsarbeid. Teksten skal skrives etter gitte kriterier. I teksten skal det anvendes relevant teori. Arbeidet gjøres individuelt, omfang 3000 ord (+/- 10%) + litteraturliste og eventuelle vedlegg. Arbeid med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av besvarelsen er ved avslutning av emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Ved karakteren F kan det leveres omarbeidet versjon av hjemmeeksamen én gang. Ved senere forsøk og ved forbedring av karakter må det utformes ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.