EPN-V2

SFB4000 Theoretical Approaches to Family: The Knowledge Base for Therapautic Work Course description

Course name in Norwegian
Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid
Study programme
Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health Policy
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care, part-time
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care
Master in Applied Social Sciences: Programme Option Family Therapy
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time
Master in Programme Applied Social Sciences
Master Programme in Applied Social Sciences
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work, part-time
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2022/2023
Curriculum
FALL 2022
Schedule
Course history

Introduction

In this course, the students will acquire sound knowledge and an in-depth subject understanding of the interaction between society, family and the individual based on different theoretical perspectives. We deal with; understanding the family as a social system, as an institution,;as a collection of individuals with individual rights, as functions, practice and display. The concept of family will be analysed as situated in time and space, i.e. normative knowledge about families will be viewed in a historical and cultural context, where the Norwegian Welfare state is the most central context.

Some lectures may be given in English.;

Recommended preliminary courses

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Required preliminary courses

None.

Learning outcomes

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

  • knowledge of the historical changes in the western family
  • in-depth knowledge of the welfare state and the family
  • in-depth knowledge of parenting and childhood, and how gender, class and ethnicity influence the understanding of children, parents and family
  • knowledge of how living conditions influence the everyday life of children and families

Skills

The student is capable of

  • reflecting on normative aspects of the family therapy field
  • analysing families from different perspectives
  • analysing children and parents from different perspectives
  • apply different theoretical approaches to illuminate the complexity of the family therapy field
  • linking theoretical knowledge to different clinical training situations

Competence

The student is capable of

  • analysing family-related phenomena from different perspectives
  • considering ethics when research is disseminated and applied in clinical therapy;

Teaching and learning methods

The course is divided into sections with a selections of corresponding themes in each section. Information about the themes;and corresponding syllabus, will be posted on Canvas in due time before the course begins. We encourage students to form study groups to prepare for their active participation in classroom discussions. These discussions will serve as a practice in;applying theory on empirical examples.;

Course requirements

None.

Assessment

Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene - arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og etnisitet har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.

Permitted exam materials and equipment

Ingen forkunnskapskrav.

Grading scale

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa, som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
  • kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene, med vekt på klasse, kjønn og etnisitet.
  • kunnskap om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
  • innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
  • innsikt i de faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
  • kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
  • innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land

Ferdigheter

Studentene kan

  • analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
  • analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
  • problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
  • anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
  • gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger, som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
  • hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser

Generell kompetanse

Studentene kan

  • drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
  • vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene

Examiners

Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Det er tilbud om en individuell veiledningstime på semesteroppgaven. Det er også tilbud om gruppearbeid der studentene finner fram sammenlignende data fra elektroniske databaser og drøfter faglitteratur.

Course contact person

Studentene skal ha en 72 timers hjemmeeksamen over oppgitt emne. Omfanget på besvarelsen skal være 8 sider (+ / - 10 prosent).,calibri, pkt. 12, 1.5 linjeavstand, tabeller og referanser ikke inkludert.