Master's Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning;familiebehandling;gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier;med barn og unge.;Studiet;fokuserer blant annet på familier;med hjelpebehov;som faller innunder;barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og;andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke;gjennom hele studiet.;;

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent.;De teoretiske emnene tilsvarer;60 studiepoeng og praksisemnet Masterklinikk er på 30 studiepoeng. Studiet avsluttes med masteroppgave;og muntlig høring på 30 studiepoeng.;

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til de ulike familieterapeutiske tilnærmingene.;Emnet;går over fem;semestre;med totalt;300 timer veiledet praksis fordelt over tre semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater;eller;privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling.

Studiet;har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri.
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi eller pedagogikk. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever at søkeren har arbeidet i relevant stilling i to år før en starter på sin videreutdanning/masterutdanning, og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller psykologi.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse- og sosialfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart.

En kandidat med fullført studium;skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående;ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• formidle inngående;kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Mange vil hevde at vi nå ser en ny teknologisk revolusjon i emning - den andre kvanterevolsjonen. En revolusjon som kan komme til å endre verden på flere måter. I den forbindelse kan man stille seg flere spørsmål, for eksempel:

• Hvordan vil denne revolusjonen påvirke oss?
• Hva er den første kvanterevolusjonen?
• Og hva er egentlig kvantefysikken, som ligger til grunn for kvanteteknologien?

I dette kurset vil vi prøve å gi svar på disse spørsmålene. Og vi ønsker å gi dem på en måte som ikke legger til grunn at man kan avansert matematikk - eller har dyp kunnskap innen fysikk - fra før. Det holder med interesse og nysgjerrighet.

Gjennom semesteret vil vi, både gjennom teori, simulering og praksis, komme innom følgende tema - og undertema:

• Hvordan kvantefysikken ble til
  • Plancks strålingslov og fotoelektrisk effekt
  • Partikkel/bølge-dualitet - for lys og materie
  • Materie som bølger
• Bølgefunksjonen
  • Bølgemekanikk, tunnelering
  • Tolkning av bølgefunksjonen
  • Kollaps av bølgefunksjonen
  • Stasjonære tlistander - kvantisering
• Spinn og polarisering
  • Stern-Gerlach-eksperimentet
  • Et eksempel på kollaps: Lys gjennom polariseringsfilter
  • Samanfiltring og EPR (Einstein, Podolsky, Rosen)-paradokset
• Den første kvanterevolusjonen
  • Tunneleringsmikroskop
  • Kjermemagnetisk resonans - og spin 1/2-systemer
  • Spektroskopi
  • Laseren
• Den andre kvanterevolusjonen
  • Kvante-bits, "qubits" - eksemplifisert gjennom spin 1/2-system
  • Eksempel på kvantefordeler innan informasjonsbehandling
  • Kvantedatamaskiner og kvantealgoritmer
  • Digital og analog kvanteregning

Mange vil hevde at vi no ser ein ny teknologisk revolusjon i emning - den andre kvanterevolsjonen. Ein revolusjon som kan komme til å endre verda på fleire måtar. I samband med det, kan ein stille seg fleire spørsmål, for eksempel:

• Korleis vil denne revolusjonen påverke oss?
• Kva er den første kvanterevolusjonen?
• Og kva er eigentleg kvantefysikken, som ligg til grunn for kvanteteknologien?

I dette kurset vil vi prøve å gi svar på desse spørsmåla. Og vi ønsker å gi dei på ein måte som ikkje legg til grunn at ein kan avansert matematikk - eller har djup kunnskap om fysikk - frå før. Det held at du er interessert og nyfiken.

Gjennom semesteret vil vi, både gjennom teori, simulering og praksis, komme innom følgande tema - og undertema:

• Korleis kvantefysikken blei til
  • Plancks strålingslov og fotoelektrisk effekt
  • Partikkel/bølge-dualitet - for lys og materie
  • Materie som bølger
• Bølgefunksjonen
  • Bølgemekanikk, tunnelering
  • Tolking av bølgefunksjonen
  • Kollaps av bølgefunksjonen
  • Stasjonære tlistandar - kvantisering
• Spinn og polarisering
  • Stern-Gerlach-eksperimentet
  • Eit eksempel på kollaps: Lys gjennom polariseringsfilter
  • Samanfiltring og EPR (Einstein, Podolsky, Rosen)-paradokset
• Den første kvanterevolusjonen
  • Tunneleringsmikroskop
  • Kjermemagnetisk resonans - og spin 1/2-system
  • Spektroskopi
  • Laseren
• Den andre kvanterevolusjonen
  • Kvante-bits, "qubits" - eksemplifisert gjennom spin 1/2-system
  • Eksempel på kvantefordelar innan informasjonsbehandling
  • Kvantedatamaskinar og kvantealgoritmar
  • Digital og analog kvanterekning

Ingen.

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for hovedtrekkene i den historiske utviklinga av kvantefysikken.
• har en viss forståelse for at materie må oppfattes som både bølger og partikler.
• kjenner til fenomen som er spesifikke for kvanteverdenen - som ikke har noen paralleller i den verden vi ser til daglig.
• vet hvordan visse enkle algoritmer for kvanteinformasjonsbehandling fungerer.

Ferdigheiter

Studenten

• kan vise til eksempel på hvordan kvantefenomener som tunnellering, kvantisering og sammenfiltring kan utnyttes teknologisk.
• kjenner til hovedforskjellene mellom hvordan en vanlig, klassisk datamaskin og en kvantedatamskin fungerer.
• er i stand til å sette opp og kjøre enkle kvante-program - enten på simulatorer eller på faktiske kvantedatamskiner.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker - til en viss grad - begrepsapparatet knyttet til kvantefysikk og -teknologi.
• kan bidra konstruktivt i faglige samtaler som har med kvanteteknologi å gjøre.
• evner å diskutere og problematisere aspekt ved tolkninga av kvantefysikken.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgande læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjere greie for hovudtrekka i den historiske utviklinga av kvantefysikken.
• har ei viss forståing for at materie må oppfattast som både bølger og partiklar.
• kjenner til fenomen som er spesifikke for kvanteverda - som ikkje har nokon parallellar i den verda vi ser til dagleg.
• veit korleis visse enkle algoritmar for kvanteinformasjonsbehandling fungerar.

Ferdigheiter

Studenten

• kan vise til eksempel på korleis kvantefenomen som tunnellering, kvantisering og samanfiltring kan utnyttast teknologisk.
• kjenner til hovudforskjellane mellom korleis ei vanleg, klassisk datamaskin og ei kvantedatamskin fungerar.
• er i stand til å sette opp og køyre enkle kvante-program - anten på simulatorar eller på faktiske kvantedatamskinar.

Generell kompetanse

Studenten

• beherskar - til ei viss grad - begrepsapparatet knytt til kvantefysikk og -teknologi.
• kan bidra konstruktivt i faglege samtalar som har med kvanteteknologi å gjere.
• evnar å diskutere og problematisere aspekt ved tolkinga av kvantefysikken.