Master's Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning;familiebehandling;gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier;med barn og unge.;Studiet;fokuserer blant annet på familier;med hjelpebehov;som faller innunder;barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og;andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke;gjennom hele studiet.;;

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent.;De teoretiske emnene tilsvarer;60 studiepoeng og praksisemnet Masterklinikk er på 30 studiepoeng. Studiet avsluttes med masteroppgave;og muntlig høring på 30 studiepoeng.;

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til de ulike familieterapeutiske tilnærmingene.;Emnet;går over fem;semestre;med totalt;300 timer veiledet praksis fordelt over tre semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater;eller;privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling.

Studiet;har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri.
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Programplanen ble godkjent i Avdelingsstyret 6. mai 2010. Siste revisjon i studieutvalget Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 30. juni 2014. Redaksjonelle endringer foretatt 6. februar 2017.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene.

Studiet er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1. - 7. trinn. Studiemodellen som er valgt på Høgskolen i Oslo og Akershus, gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske fag og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være et gjennomgående trekk. I alle fag i utdanningen blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i utdanningen.

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.

En kandidat med fullført studium;skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående;ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• formidle inngående;kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. 

Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.

Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 1.-4. trinn og 5.-7. trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. Pedagogikk og elevkunnskap er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager.  Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager.

Vurdering

Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. 

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:

• fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
• dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).

Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

1. studieår:

• Fag I: Norsk
• Fag 1: Norsk
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag IV
• Fag IV
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

1. studieår på master: 

• Masterstudium. Må inkludere 10 dager praksis og 30 studiepoeng "skolefag" for å oppnå grunnskolelærersertifisering

2. studieår på master:

• Masterstudium

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009
• Lov om universiteter og høyskoler
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten;kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Studenten forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til sin gruppe. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til;likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene;hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige;hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det framgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen.;

En student;som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved;OsloMet - storbyuniversitetet. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.