SFB4100 Basics in Systemic Perspectives Course description

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner. 

At least 25% of the exam papers will be assessed by two examiners. The grades awarded for the papers assessed by two examiners form the basis for determining the level for all the exam papers.

Marit Haldar 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om teorier som er grunnlaget for;systemisk og familieterapeutisk tenkning og praksis
• inngående kunnskap om enkelte vitenskapsteoretiske perspektiver som inngår i familieterapeutens tenkning og handlingsmåte
• inngående kunnskap om familieterapiens historie, utvikling, egenart og anvendelse
• inngående kunnskap om systemisk endringsteori og verdimessige premisser i familieterapi
• analytisk oversikt over de;ulike familieterapeutiske tilnærminger;

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende begreper og perspektiver;fra den systemiske grunnlagsforståelsen på faglige problemstillinger man møter i;praksis;
• forstå skillet;mellom det mekanistiske og systemiske paradigme, og reflektere over hvordan forståelse og handling som springer ut fra de;to paradigmene virker inn på praksis og mellommenneskelige møter

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere faglige problemstillinger i lys av relevante systemteoretiske perspektiver og teorier
• kommunisere hvordan forståelse og handling forankret i den systemiske grunnlagsforståelsen virker inn på mellommenneskelige møter
• være bevisst sin;egen rolle og posisjon i møte med brukere, grupper og samarbeidspartnere

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 40 studiepoeng, med relevans for studiets fagområder. 

Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter.

Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe). 

Alle emner som inngår i mastergraden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet barnevern
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående innsikt i et tema eller fenomen sett fra flere ulike perspektiver
• inngående kunnskap, og anvendelse av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller flere metoder for å utforske masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med masteroppgaven

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Det tilbys totalt 12 timer veiledning, individuelt eller i gruppe. Antall veiledningstimer ved samskriving er 17. 

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer. 

Gradert skala A - F.

Monografi

Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på 67 sider (+/- 10 prosent), eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg, definert ved 12 punkts Calibri og 1,5 i linjeavstand. Studenten skal bruke APA-stil ved kildehenvisninger.

To studenter kan skrive felles monografi. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til. Ved innlevering av masteroppgaven skal det vedlegges et skriv der studentene redegjør for hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hatt hovedansvar for. Monografi skrevet av to studenter forventes å ha et omfang på 102 sider (+/- 10 prosent). 

Artikkelbasert (artikkelmanus og kappe)

Individuell artikkelbasert masteroppgave skal bestå av ett leveringsklart artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe. 

To studenter kan skrive felles artikkelbasert masteroppgave. Da skal oppgaven bestå av to leveringsklare artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe. Når to artikkelmanus innleveres som masteroppgave, må de tematisk høre sammen. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til.

Artikkelmanus: Dette skal følge tidsskriftets retningslinjer for publisering når det gjelder lengde (antall ord) og referansestil. Kappe: Sammen med artikkelmanus skal det leveres en kappe på 15 sider (+/- 10 prosent) eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg. Her utdypes blant annet metode og teoretiske perspektiver, samt temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Der oppgaven består av flere artikkelmanus, trekkes linjene mellom artiklene i kappen. I kappen skal det brukes APA-stil ved kildehenvisninger. Det foreligger en skriftlig veiledning for utarbeiding av kappe.

Innlevering av artikkelbasert masteroppgave har ikke som forutsetning at manus er akseptert for publisering i det aktuelle tidsskrift.

Eksamen består av to deler; masteroppgaven og muntlig høring. Masteroppgaven må være bestått før studenten(e) kan framstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (ca. 45 minutter). 

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter.

Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.