Executive Master in Public Management Programme description

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med, eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse og samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Studentens valg av emner fremkommer på vitnemålet.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å fullføre studieprogrammet på kortere tid.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinere studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomhet og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse. Gradens engelske tittel er Executive Master of Public Management.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Opptakskravet er

Enten:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

Med ledende stilling menes lederstillinger (inkludert arbeid som prosjektleder, fagleder o.l.) med personal- og/eller budsjettansvar. Annen relevant yrkespraksis kan være tillitsvalgte som er kjøpt fri fra stilling i et tillitsverv og andre stillinger med et tydelig ledelsesansvar.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode.

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• MSL4000 Styring - former og reformer
• MSL4101 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet
• MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• MSLV4101 Kommunikasjon for ledere
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4500 Ledelse i praksis
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• MSLV4800 Staten og kommunene som markedsaktører - offentlige anskaffelser, statsstøtte og selskapsorganisering
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor
• OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor
• OASV4100 Urban Governance (undervisningen er ikke samlingsbasert)
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (undervisningen er ikke samlingsbasert)

Valgemnene MSLV4101 Kommunikasjon for ledere, MSLV4500 Ledelse i praksis, MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og MSLV4400 Strategi i offentlig sektor har avvikende semesterordning. Studenter som ønsker å melde seg opp til disse emnene, må undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid). For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Tabellen nedenfor viser studiets oppbygging:

After completing the programme, the graduate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The graduate has

• advanced knowledge and understanding of social science theories of relevance to the child welfare service’s sphere of activity
• in-depth knowledge of the child welfare service’s heterogeneous knowledge base and interdisciplinary perspectives
• in-depth knowledge of different analytical perspectives on professional practice, institutions and social policy interventions
• specialised knowledge of the exercise of discretionary judgement involved in child welfare assessments and decisions

Skills

The graduate can

• analyse and take a critical approach to different sources of knowledge and use them when making decisions in the best interests of the child
• carry out comprehensive care assessments by analysing and assessing the child’s best interests in light of context, relevant theories and methods
• analyse and reflect on the child welfare service’s complex remit and function in society
• carry out professional child welfare work in a metropolitan context
• analyse and assess methodological procedures for exploring the subject area

General competence

The graduate can

• apply research-based knowledge in areas relating to child welfare work
• critically assess social policy measures and the implementation of (new) work models and work methods that affect children and families
• critically assess the opportunities and limitations of research-based knowledge in the field of child welfare
• analyse ethical issues related to research, innovation and development in the field of child welfare

The programme is offered as a full-time course of study over two years and a part-time course of study over three years. The full-time workload is 30 ECTS credits per semester.

In addition to the master’s thesis, the programme option comprises eight compulsory courses and one elective course. The courses build on each other. It is therefore recommended that students take the courses in the order in which they are listed in the table. In the second semester, Philosophy of Social Science and one of the methodology courses will be taken. The remaining methodology course will be taken in the fourth semester. The student should therefore first choose the method he/she plans to use in his/her master's thesis. The master's thesis is an independent work of 30 ECTS credits. Ongoing research projects that the student can link up to will be presented in the second semester at the Mastertorg. In the second semester, the student will prepare a project outline for the master's thesis and then be assigned a supervisor. The part-time student completes the master's thesis in the sixth semester.

Students must have passed all the programme courses before they can submit their master’s thesis for assessment.

Students will encounter a variety of work methods and coursework requirements. Teaching methods vary between lectures, seminars and other student-active learning methods.

In the fifth semester, students take four weeks of practical training at their own workplace. OsloMet is responsible for organising a placement for students who do not have a workplace, as well as for follow-up of the practical training scheme and approval of practical training establishments, which must be done before the students can begin their practical training.

Reference is made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University, and in particular Chapter 5. Practice.