Executive Master in Public Management Programme description

Didaktisk plan for studiet

Bachelorstudiet i fysioterapi vil legge til rette for studentsentrerte og aktive undervisningsopplegg som bygger på anerkjente pedagogiske metoder. For å utvikle en sammenhengende og effektiv læringsprosess, legges det til rette for et meningsskapende samsvar mellom læringsutbyttene, læringsaktivitetene og vurderingene. Videre vil variasjon i læringsaktiviteter, både innad- og mellom emner bli vektlagt.

Helsepersonell er i økende grad forventet å jobbe teambasert og samhandle tverrprofesjonelt. I tillegg stiller det krav til undervisnings- og veilederkompetanse. For å bygge opp og stimulere denne kompetansen, vil det være et betydelig innslag av gruppebaserte og studentsentrerte læringsaktiviteter gjennom studieprogrammet. Denne kompetansen vil i tillegg knyttes opp mot sentrale begreper, slik som helsekompetanse.

I tråd med anerkjente modeller og teorier for undervisning og læring, vil studieprogrammet inneholde sammenhengende og progressive læringsopplegg. Dette innebærer å bygge opp studentenes læring fra det faktabaserte og refererende, til det reflekterende, vurderende og innovative. Dette er et spesielt viktig poeng når det gjelder temaer som er gjennomgående i programplanen.

Digital teknologi og innovasjon er et særskilt satsningsområde for studieprogrammet der målet er å styrke studentenes digitale kompetanse og innovasjonskapasitet. Dette vil gjenspeiles gjennom den pedagogiske bruken av teknologi gjennom studieprogrammet og hvordan denne knyttes opp mot tjenesteutøvelsen som helsepersonell. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning, og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening og simulering

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminar kan foregå enten digitalt eller i form av fysisk oppmøte.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer. Forelesningen kan foregå med fysisk oppmøte eller være digital. Ofte vil en forelesning henge sammen med, eller være integrert i, andre arbeidsformer, som seminar.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner for fysioterapeuter. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng).

Praksisstudiene i fysioterapeututdanningen er strukturert for å sikre en progressiv utvikling av studentenes kliniske ferdigheter, kunnskap og profesjonelle kompetanse i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. I første studieår introduseres studentene for pasientkommunikasjon, funksjonsundersøkelser og etisk praksis, mens andre studieår utvider fokuset til behandling av pasienter med ulike helsetilstander, med vekt på klinisk resonnering og tverrprofesjonelt samarbeid. Tredje studieår bygger på en systemisk forståelse av fysioterapi i helsetjenesten, inkludert folkehelsearbeid og tjenesteinnovasjon. Målet er å uteksaminere studenter med solid kompetanse, beslutningsevne og kritisk tenkning for ulike praksisarenaer.

I praksisstudiene på første og andre studieår forventes det at studentene skaffer praksisplass selv, etter nærmere retningslinjer. Dette åpner for at studentene kan gjennomføre praksis nær hjemstedet. På tredje studieår skal studentene gjennomføre to lengre praksisperioder, hovedsakelig en i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten.

Universitetet har avtaler med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, praksisløpet for studentene vil derfor variere. Majoriteten av fysioterapeututdanningens praksisplasser ligger i Oslo og østlandsregionen (Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold). Studentene må påregne reisevei og/eller flytting i forbindelse med praksisperiodene.

Studenten må følge praksisstedets til enhver tid gjeldende reglement for arbeidstid og bekledning. Det kan også være egne krav til smittevern, tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.Opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Opptaksgrunnlaget er følgende:

Enten:

Bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorutdanning eller tilsvarende og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

I følge forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2 er det faglige minstekravet for opptak C (eller 2,5 når man regner om bokstavkarakterer til tall).  Når det gjelder beregning av faglig minstekrav viser vi til §2 punkt 5 og 6 i forskriften. Beregning av karakterpoeng er beskrevet i § 10.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

All utdanning, praksis og andre forhold som gir grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp.

Klage på opptak til masterstudiet i styring og ledelse stiles til klagenemda ved OsloMet og sendes Seksjon for opptak og veiledning.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar normalt to emner i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca. 1,5 - 2 år)

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• Styring - former og reformer (MSL4000)
• Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4101)
• Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200)

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• Kommunikasjon for ledere (MSLV4101)
• Samarbeid og samarbeidsledelse (MSLV4200)
• Ledelse i praksis (MSLV4500)
• Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser (MSLV4700)
• Relational Skills (MALK4000-402)Emnet blir tilbudt ved Masterstudium i læring i komplekse systemer ved Fakultet for helsefag

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering (MSLV4800)
• Strategi i offentlig sektor (MSLV4400)
• Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (OASV4000)
• Urban Governance (OASV4100)
• Personvernrett (OASV4500)

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid).

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter underveis, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens oppnåelse av læringsutbyttet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf.forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endringer godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Masteroppgaven har både intern og ekstern sensor på alle besvarelser. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, blir alle besvarelser vurdert av både ekstern og intern sensor.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.