MSLV4400 Strategy in the Public Sector Course description

Admission to the study program

Gradert skala A-F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student can

• describe and discuss the main distinctions between neoclassical economics, behavioral economics and behavior analysis, and define behavioral economics and describe the origins
• define the concepts of Homo economicus and bounded rationality
• define the core concepts of discounting
• define "beliefs, biases and heuristics" and describe typical heuristics
• define core principles in game theory

Skills

The student can

• discuss discounting in relation to the standard economic model and behavioral economics
• describe and discuss the concepts of rule-governed and contingency shaped behavior in the light of discounting
• discuss how nudging can affect choice behavior, and analyze nudging in behavioral analytic terms
• discuss the concept of selection at the behavioral and cultural level in relation to micro- and macroeconomics

Competence

The student can

• present core principles of behavioral economics to others in a way that meets the requirements of professional scientific communication
• present core principles of behavioral economics to the Public
• discuss how behavior analysis can contribute to the field of behavioral economics
• present evidence based research from behavioral economics, and discuss different methods and Applications
• discuss how the field of behavioral economics can contribute to further understanding of choice behavior

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• 3 written assignments submitted digitally, each with maximum 6000 keystrokes

Individual home examination, 4 hours. Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English.

All

One internal and one external examiner will assess all exams.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt.

Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St.15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt
• har kunnskap om menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon
• har kunnskap om sensoriske, fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser og konsekvenser for aktivitet og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om velferdsteknologi i samfunnsmessig kontekst
• kan gjøre rede for kunnskapstranslasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan foreslå teknologiske tilretteleggingstiltak for ulike brukere i en tverrfaglig sammenheng ut fra et brukerperspektiv og kunnskapsbasert praksis
• kan vurdere brukergrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesket, ut fra et brukerperspektiv og kunnskapsbasert praksis
• kan formidle brukerbehov til hjelpeapparat, utviklere, produsentmiljøer og leverandører
• kan reflektere over etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Den samme vurderingsformen anvendes ved ny/utsatt eksamen.