Executive Master in Public Management Programme description

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med - eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, fordypningsemner/valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å ta det på fulltid. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca. halvannet år.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinerer studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomheten og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse . Gradens engelske tittel er Master in Public Management.

For de som velger å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse, vil dette framkomme av emnesammensetningen på vitnemålet.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Opptaksgrunnlaget er:

Enten:

Bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorutdanning eller tilsvarende og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

I følge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus §2 punkt 5 er det faglige minstekravet for opptak C hvis man har bokstavkarakterer, eventuelt 2,7 hvis man har tallkarakterer. Når det gjelder beregning av faglig minstekrav viser vi også til §2 punkt 5 i forskriften. Rangering av søkere reguleres etter §12.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis gis det tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

All utdanning, praksis og andre forhold som gir grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Se § 3 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Klage på opptak til masterstudiet i styring og ledelse stiles til klagenemda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Høgskolens opptakskontor.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt nedenfor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode.

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• Styring - former og reformer (MSL4000).
• Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4100).
• Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200).

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse

• Praktisk ledelse (MSLV4500).
• Arbeidsrettslige perspektiver (MSLV4700).
• Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (MSLV4400).

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (MSLV4300).
• Evaluering og brukerundersøkelser som styringsverktøy (MSLV4600).
• Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (MSLV4800).

Valgemner/fordypningsemner innen samhandlingsledelse

• Samhandlingsledelse (MSLV4200).
• Kommunikasjon og forhandlinger (MSLV4100).
• Relational Skills (MALK 4000-402) Emnet blir tilbudt ved Masterstudium i læring i komplekse systemer ved Fakultet for helsefag.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og begynnelsen av juni (deltid).

Undervisningen i de enkelte emnene foregår i samlinger med to til tre dagers varighet. Det er tre til fem samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. Det forventes at studentene møter på alle samlinger og forelesninger, og deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler disse erfaringene og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring.

Koplingen til arbeidslivet blir ivaretatt gjennom studentpresentasjoner, oppgaveskriving (utredning), case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig og metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet.

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet.

Med unntak av masteroppgaven som i tillegg til intern sensor også har ekstern sensor på alle besvarelser, vil besvarelser bli vurdert av intern sensor med ekstern sensor der det er tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor skal så danne grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, vil alle besvarelser vurderes av både ekstern og intern sensor.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.