Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care Programme description

Studieretningen barnevern retter seg mot personer med ulik relevant profesjonell fagbakgrunn som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsfeltet og analytisk kompetanse for å utforske barnevernrelaterte fenomen.

Studieretningen gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold. Den viser sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv. Dette er en masterutdanning som forstår barnevern i vid betydning. Studieretningen har som mål å styrke et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare innen et spesifikt barnevern, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er en normativ virksomhet, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig barneverntjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave. Jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3, og forskrift om studier og eksamen § 2-9.2.

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Krav til faglig grunnlag:

Fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Søkere inndeles i to grupper:

Gruppe 1: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag.

Klage på opptak

Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialfag - studieretning barnevern, stiles til Seksjon for opptak og veiledning.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere barnevernfaglige fenomen og barnevernets praksis i lys av relevante samfunnsvitenskapelige teorier, begrep og forståelsesgrunnlag.
• kritisk analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• anvende ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnevernets fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt barnevernets betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemsstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet

  Generell kompetanse

 Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for barnevernsfeltet med bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i barnevern

 Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• vurdere kritisk iverksettelser av sosialpolitiske tiltak som berører barn og familier

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67%.

Strukturen og organisering rundt studiet er tilsvarende for begge studentgrupper, men gjennomsnittlig studiebelastingen er henholdsvis omlag 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene.

Foruten masteroppgaven består studiet av fem obligatoriske emner og to valgfrie emner. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen. Valgemner ved Master i psykisk helsearbeid på Fakultet på helsefag ved OsloMet - storbyuniversitet, kan inngå i mastergraden dersom det er ledige plasser. Studentene må selv kontakte Fakultet for helsefag for å kunne delta på et valgemne. Studenter som tar emner på andre fakultet må ta høyde for at kan oppstå kollisjoner i timeplanen.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. For heltidsstudenten ferdigstilles oppgaven i fjerde semester og for deltidsstudenten i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.  

I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging for henholdsvis heltids- og deltidsstudiet. Deltid vil si at studiebelastningen er 67%. Du kan valgfritt velge studentutveksling i 3. semester (heltid) eller 4. og 5. semester (deltid). Merk at fra høsten 2018 vil metodeemnet deles opp i to emner på 10 studiepoeng hver, og masteroppgaven vil gå ned til 40 studiepoeng

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene reflektert, argumentativ og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for deltakelse og studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving.

Studentene anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

Masterstudiet i sosialfag ¿ studieretning barnevern skal bidra til å øke studentenes forståelse for internasjonale forhold som berører studiets tematiske områder. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene kan identifiseres både i pensum og i undervisningsemner.

Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

 Ved masterstudiet i sosialfag arbeides det kontinuerlig med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet.

Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Det anbefales heltids- og deltidsstudentene å reise ut i forbindelse med valgemner i 3. semester.

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet ¿ storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng (stp). Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 stp., masteroppgaven 30 stp., og de teoretiske emnene er på til sammen 60 stp.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad, eller fullført treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever mellom annet at deltakeren har arbeidet i relevant stilling i to år før man starter på sin videreutdanning/masterutdanning og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen, for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.