Master Programme in archival, library and information sciences – Part-time Programme description

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for:

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3. [lenke]

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) er et toårig studium (120 studiepoeng). Studiet leder både frem til graden siviløkonom og til graden master i økonomi og administrasjon. Studiet vil også tilfredsstille utdanningskravene for statsautoriserte revisorer i tråd med Revisorlovens § 3.2 ved valg av hovedprofil i Regnskap og revisjon. Masterstudiet følger Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin anbefalte plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon. Studiet består av en kursdel på 90 studiepoeng og et selvstendig arbeid (masteroppgave) på 30 studiepoeng.

Masterstudiet kvalifiserer til å utføre økonomiske og administrative oppgaver og utredningsarbeid på høyt nivå i næringsliv og offentlig forvaltning. En stor del av kandidatene fra masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomer) går inn i ledende stillinger eller stillinger med personalansvar. Studiet kvalifiserer også til doktorgradsstudier og forskerkarriere.

I henhold til NRØA sin anbefalte plan for toårig masterstudium gir studiet både en fordypning og bredde, og er organisert i ett spesialiseringsområde (hovedprofil) og ett støtteområde (støtteprofil) innenfor økonomiske og administrative fag. Studentene velger mellom hovedprofilene Finansiell økonomi, Strategi, organisasjon og ledelse, Regnskap og revisjon og Økonomisk analyse. I tillegg er det mulig å ta valgfrie emner som faller utenfor hovedprofilene for å gi ytterligere bredde til studiet. De valgfrie emnene må likevel være relevante for studiet. Valgt profil vil framkomme på vitnemålet. 

Det åpnes for at studentene kan ta emner ved andre institusjoner, for ytterligere å styrke studentenes muligheter for å skaffe seg både fordypning og bredde i sin mastergrad. Studenten undersøker i så fall selv med aktuell høgskole/universitet om det er muligheter for å få tatt emnet/emnene hos dem. I forkant må studenten også ha fått godkjent emnene ved OsloMet, samt fått vurdert om emnene kan brukes i hovedprofil eller støtteprofil, eller om det/de vil regnes blant de valgfrie emnene.

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller annen tilsvarende bachelorgrad innen dette fagområdet, som ønsker å kvalifisere seg til jobber i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere, eller ønsker å kvalifisere seg til statsautorisert revisor eller videre studier på doktorgradsnivå.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Merk at masteroppgaven går over 3. og 4. studieår for deltidsstudentene.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, ulike skriftlige arbeider og presentasjoner. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats.

Pensum er hovedsakelig på engelsk. Emnene undervises normalt på norsk. Enkelte emner vil kunne bli undervist på engelsk, og gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel.

Det vil være muligheter for å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av Handelshøyskolen, slik at man sikrer at studentene oppfyller kravene til hovedprofil/støtteprofil etter endt utdanning. 

Flere av våre masteremner vil kunne undervises på engelsk, og det er dermed lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.