Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Public Health Nutrition Programme description

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Health and Addiction
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MAPHN: Public Health Nutrition

Through this specialisation, the students will develop knowledge and skills needed to assess and analyse the extent, causes and consequences of diet and nutritional challenges among different population groups. The students will learn how to plan, develop, implement and evaluate interventions that address the determinants of public health nutrition issues and problems and promote equity and sustainability. The specialisation also provides insight into key political actors and processes related to food and nutrition. It includes local, national and global perspectives with particular focus on the relationship between food systems, diet and sustainability. The specialisation is taught in English.

For å få et best mulig læringsutbytte av PPU-studiet, kreves det at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet enten dette er på nett eller campus. I begge emner gjøres det bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og erfaringsdeling. Det vil også forekomme arbeid mellom undervisningsdagene. Undervisning er forskningsbasert, praksisnær og fremtidsrettet.

Undervisningen på nett vil i hovedsak være synkron, i sanntid, som innebærer at studentene og lærer deltar i undervisningen samtidig.

Universitetets læringsplattform brukes, og alle studenter må disponere PC og hodetelefoner med mikrofon og ha tilgang til internett.

Veiledet pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre veiledet pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager deltakende- observasjonspraksis) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen og undervisningen på campus/nett betraktes som likeverdige læringsarenaer, og det skal derfor være sammenheng med undervisning på campus og læring i pedagogisk praksis. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant kompetanse og skal omfatte de aktiviteter som inngår i en lærers daglig arbeid. Studentene skal også oppnå en helthetlig forståelse av skolen som organisasjon og plass i samfunnet. Pedagogisk praksis er organisert i tre perioder og gjennomføres slik:

Praksisperiode 1

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Første praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 2

Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Andre praksisperiode gjennomføres i andre semester.

Praksisperiode 3

Studenter skal gjennomføre 25 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde. Tredje praksisperiode gjennomføres i tredje semester.

Det er et krav om 100 % tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Alle praksisperioder skal være veiledet, variert og vurdert og hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene; Bestått/ikke bestått. Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet -lærer, men hovedansvaret ligger hos praksislærer.

Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode, kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for studiet, se mer utfyllende informasjon om veiledet praksis i denne.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver i studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Det er mulighet for å jobbe digitalt med studenter på andre utenlandske høgskoler- og universiteter. I tillegg kan det være mulighet for organisert studietur til andre land. Studentene kan også ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet – storbyuniversitetets vilkår for godkjenning av studiet.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav både individuelt og i grupper. Arbeidskravene består av flere deler, og alle delene må være gjennomført for å få arbeidskravet vurdert.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og utvikling samt sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket.

I alle arbeidskrav skal det henvises til relevant litteratur og forskningsartikler samt bruk av APA referansestil.

Studenter som av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med emneansvarlig. Studentene må da selv ta kontakt med emneansvarlig som setter ny frist for innlevering.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravene må være vurdert til godkjent senest to uker før eksamen for at studentene kan avlegge eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne

Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.

Gjennom studiet skal studenten vise klar faglig framgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelse av jordmorfaget. Etter fullført mastergradsstudium skal kandidaten være i stand til å utføre faglig forsvarlig jordmorvirksomhet, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet
• har avansert kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og jordmorfaglige tema relatert til seksuell og reproduktiv helse
• har avansert kunnskap om hvordan fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser
• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger med ulike vitenskaps- og kunnskapsteoretiske perspektiv
• har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag
• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv
• har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring
• kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg og reproduktiv helse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer
• lede eget fag på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid for ungdom, kvinner, familier og nyfødte barn
• arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, reproduktiv helse, seksualitet og familieplanlegging
• gjennomføre avgrensede jordmorfaglige forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
• arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder
• kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner
• kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder
• kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning
• kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser
• kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
• kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Operasjonalisering av det totale læringsutbytte er konkretisert under hvert emne.

• Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
• Redaksjonelle endringer 05.02.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 18.12.2020
• Redaksjonell endring på emne 6100, 14.04.2023

Brukerrettede kliniske studier

Det skilles mellom ferdighetstrening og kliniske studier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I øvingslaboratoriet skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier

Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. De kliniske studiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.

Veiledning i kliniske studier

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (klinisk veileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. Studenten skal sikres veiledere med relevant kompetanse.

For hver studieperiode i kliniske studier skal studenten i samråd med universitetets veileder, klinisk veileder og/eller studentansvarlig ved klinisk studiested sette opp egen plan for praksis. Læringsmålene i plan for praksis må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten utarbeider regelmessig skriftlige logger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. I enkelte emner er det et krav om veiledning før innlevering av arbeidskrav. 

Tilstedeværelse i kliniske studier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine kliniske veiledere.

Organisering av kliniske studier

Ferdighetstrening:

• MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)
• MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)

Direkte brukerrettede kliniske studier:

• MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid - del 1 (klinisk studium) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (klinisk studium)
• MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid - del 2 (klinisk studium)
• MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (klinisk studium)

Krav til studiesteder for kliniske studier

For å bli godkjent som studiested for kliniske studier kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med universitetet om kunnskapsutvikling og forskning.

Samarbeid mellom universitetet og studiesteder for kliniske studier

For å sikre en åpen og jevnlig dialog mellom det kliniske felt og studentene, vil det bli avholdt jevnlige møter hvor utvikling av studiekvalitet står sentralt, både med hensyn til mastergradsstudiet (innhold, nivå, kontinuitet, progresjon, pedagogiske arbeidsformer, vurderingsordninger) og når det gjelder studentenes arbeidssituasjon og studiemiljø. I forbindelse med de kliniske studier og mastergradsoppgaven, blir det arrangert jevnlige seminarer for veiledere og studenter.

Universitetet anbefaler at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som universitetet deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Emnet MAJO5900 kan i sin helhet tas i utlandet. Emnene MAJOPRA2, MAJOPRA3 og MAJOPRA4 kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning i følgende emner: MAJO4100, MAJO 4200, MAJOPRA2 og MAJO5900. Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter til stede. Eksamensbeskrivelser utarbeides på engelsk ved behov.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det tilrettelegges for lærerutveksling. Dette inkluderes i alle nye utvekslingsavtaler.

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 27 January 2025.

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to all students at the specialisation in Public Health Nutrition

There will not be admitted students to the specialization in Public Health Nutrition for the academic year 2025/2026.