Bachelor’s Programme in Electrical Engineering Programme description

This programme description was prepared by OsloMet pursuant to the National Curriculum Regulations for Engineering Education, adopted by the Ministry of Education on 18 Mai 2018.

The Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research on 20 March 2009 and 15 December 2011, provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and general competence candidates are expected to have achieved on completion degree programme. The learning outcomes described in the programme description have been prepared in accordance with the National Curriculum Regulations and the Qualifications Framework.

The tuition is research-based and is revised annually to be able to meet businesses and the labour market’s expectations of a newly graduated engineer.

Students on the programme can choose between the following programme options:

• Automation (Technical Cybernetics)
• Medical Technology

The programme options provide the students with relevant technical qualifications in basic engineering subjects, courses related to the individual options, and technology.

The programme provides opportunities for interesting jobs in both private and public enterprises, both in Norway and abroad. Examples include the development, maintenance and sale of control and monitoring systems, and medical equipment, which is essential in industry and in the health service.

Electrical and Electronic Engineering is a three-year full-time study programme, and candidates who have earned 180 credits will be awarded the degree Bachelor of Electrical and Electronic Engineering.

Årsstudiet kan fungere som en introduksjon til informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, og er godt egnet som et supplement til annen utdanning. Gjennom innsikten i eget fagfelt (økonomi, sykepleie, lærerutdanning m.m.) kombinert med forståelse av teknologien og dens muligheter vil kandidatene kunne bidra til god anvendelse av IT i sitt arbeid.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i PHP
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige inntil arbeidskravet i et emne endres.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å

Required coursework means compulsory assignments/activities that must be approved by a given deadline in order for students to be able to sit the exam. Coursework can be written work, project work, oral presentations, lab courses, compulsory attendance at lectures etc. Required coursework can be done individually or in groups.

The required coursework is intended to ensure the students’ progress and development and that they participate in necessary elements of the programme. Coursework requirements can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

Previously approved coursework can be valid for two years after it is approved, provided that the course has not changed.

Required coursework is assessed as ‘approved’ or ‘not approved’.

The coursework requirements for each course are described in the course description. The number and type of coursework requirements, the rules for meeting the coursework requirements, deadlines and other details are set out in the course descriptions and teaching plans that are announced at the start of the semester.

Not approved coursework

Valid absence documented by, for example, a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who have valid grounds for absence, or who have submitted coursework that is not approved, should as far as possible be given a new chance to resubmit it before the exam. This must be agreed with the lecturer in question on a case-to-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirement on the next possible occasion. This can result in delayed progress in the programme.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan for slike emner.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven fremkommer også på vitnemålet.

Gradert skala A-F