Bachelor's Programme - Specialized Teacher Training in Design, Arts and Crafts Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

;

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet design, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk.

Bachelorstudiet i design, kunst og håndverk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen (1.-13. trinn) og kulturskolen i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og i andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier og samlinger.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning,;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

Integrering av teoretisk, empirisk og metodologisk kunnskap og egen profesjonskompetanse står sentralt. Emnet består av tre deler:

• Prosjektrettet praksis med fokus på organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv
• Praksisstudier hvor studenten arbeider med egen relasjonskompetanse
• Fordypningsoppgaven skal handle om praksisrelaterte problemer og/eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om relasjons- og omsorgsteorier
• kan anvende kunnskap om forutsetninger og betydning av relasjoner og omsorg i psykisk helsearbeid
• har inngående kunnskap om bedring og bedringsprosesser og hva pasienter/brukere erfarer som godt psykisk helsearbeid
• har inngående kunnskap om tilrettelegging og organisering som fremmer bedringsprosesser og brukerperspektivet
• har inngående kunnskap om et selvvalgt fordypningstema innen psykisk helse og psykisk lidelse
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangpunkt i relevant kunnskap for fagfeltet

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over, analysere og identifisere faglige og etiske problemstillinger knyttet til relasjoner
• etablere, utvikle og avslutte relasjoner med menneske med psykisk lidelse og deres pårørende
• gi omsorg og anerkjennelse til mennesker med psykisk lidelse og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov
• faglig vurdere og anvende ulike arbeidsformer i psykisk helsearbeid på en selvstendig måte, i samarbeid med pasienter/brukere, deres pårørende/nettverk og medarbeidere
• reflektere over sin egen personlige og faglige kompetanseutvikling
• analysere eget og andres faglige bidrag i et tverrfaglig team
• reflektere over eget bidrag i relasjoner med mennesker med psykisk lidelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere relasjonelle utfordringer vedrørende forhold som fremmer og hemmer organisering av helsetjenestene i et bedrings- og brukerperspektiv
• har evne til nytenkning og kan anvende sin kunnskap på nye områder
• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Forelesninger, seminar, faglig veiledning.

Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i femte semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Innreisende studenter kan ta femte semester som utveksling. Noe undervisning på engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret. Det er utarbeidet en egen emneplan for innreisende studenter.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i design, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i enkelte undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet;og forskrift om rammeplan for;faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Se høgskolens nettsider www.hioa.no

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.

;

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

;

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen vedOsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

;

Ekstern sensur

Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

;

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet,;

;

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

;

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

;

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

;

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html