EPN-V2

Bachelor Programme in Art and Design Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i kunst og design
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Target group

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Admission requirements

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning) [1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i naturfagundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen og Naturfag 1, trinn 5.-10. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Learning outcomes

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
  • har kunnskap om fagområdenes historie, teori og tradisjoner
  • har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
  • har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
  • har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
  • har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
  • har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
  • kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
  • kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
  • kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
  • kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kan arbeide med romlige perspektiv
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
  • har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
  • har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
  • har et reflektert forhold til miljø og forbruk

Content and structure

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 2, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn. Studiet bygger på Naturfag 1 (30 studiepoeng). Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele ervervet kompetanse med kollegaer på egen arbeidsplass. Studentene lærer å tilrettelegge for progresjon i elevers læring og vurdering i naturfag, med spesielt fokus på vurdering av praktisk arbeid. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og bærekraftig utvikling er et gjennomgående tema i kurset. Det er fokus på å bidra til handlingskompetanse gjennom tverrfaglig arbeid.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I tillegg til omvendt undervisning og programmering vil studentene gjennom studiet arbeide med andre digitale læringsressurser og også prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. I tillegg til bærekraftig utvikling er helse og livsmestring sentralt. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

Kunst og formidling

2. semester

Mote og produksjon

1. semester

2. semester

2nd year of study

Kunst og formidling

3. semester

4. semester

Mote og produksjon

4. semester

3rd year of study

Kunst og formidling

5. semester

6. semester

Mote og produksjon

6. semester

Teaching and learning methods

Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Internationalisation

Programplan for naturfag 2 for trinn 5–10 – oppdrag

30 studiepoeng

Science Education 2 for Lower Secondary School (5-10)

Studieprogramkode: NATBO

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Siste revisjon 05.12.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Work requirements

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Assessment

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Other information

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet, holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet/kvalitetssystemet-ved-oslomet

Utdanningen i studieretningen kunst og design: formidling er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)