Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme in Art and Design Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i kunst og design
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
-
Introduction
I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:
- kunst og formidling
- mote og produksjon
Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.
I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.
I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, presentasjons- og dokumentasjonsteknikker, teori og entreprenørskap.
I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med en bacheloroppgave.
Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden Bachelor i kunst og design, med fordypning i kunst og formidling eller mote og produksjon. Bachelor's Programme in Art and Design: Art and Dissemination or Fashion and Industry.
Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre år normert studietid).
Studieretninger
Kunst og formidling, Art and Dissemination
I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, kunstformidling,presentasjonsteknikker, visualisering av idéer i skapende prosesser og teoretisk refleksjon. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av studiets femte semester. Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier og kulturskoler.
Mote og produksjon, Fashion and Industry
I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualisering, digitalt og materielt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.
Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver.
-
Target group
The programme is offered as a full-time programme over one year and a part-time programme over two years. The advanced programme is part of the Master’s Programme in Health Sciences with interdisciplinary specialisation in Mental Health Care and addiction at OsloMet, and courses, themes and lectures will therefore be coordinated. All courses are compulsory.
-
Admission requirements
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.
Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.
-
Learning outcomes
En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
- kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
- har kunnskap om fagområdenes historie, teori og tradisjoner
- har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
- har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
- har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
- har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
- har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
- kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
- kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
- kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
- kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan arbeide med romlige perspektiv
- kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
- har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
- har et reflektert forhold til miljø og forbruk
-
Content and structure
OsloMet - Oslo Metropolitan University has a significant number of agreements for teacher and student exchange with institutions in and outside of Europe. The education is represented in international networks. Students will encounter foreign guest lecturers in certain courses.Internationalisation occurs through activities at the home campus and study stays at foreign institutions. Students can apply to conduct their practical studies abroad. This should preferably be done at institutions that OsloMet - Oslo Metropolitan University collaborates with.The focus on multicultural and global issues in the study contributes to internationalisation. A separate course on migration and minorities is normally conducted entirely in English for all students. English-language literature and international research are also included in the curriculum.
You may also be offered to participate in shorter international activities, for example in the form of COIL (Collaborative Online International Learning) and BIP (Blended Intensive Programs).
Optional course Spans multiple semesters1st year of study
Kunst og formidling
Mote og produksjon
1. semester
2. semester
2nd year of study
Kunst og formidling
3. semester
Mote og produksjon
3. semester
3rd year of study
Kunst og formidling
5. semester
6. semester
Mote og produksjon
5. semester
-
Teaching and learning methods
Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.
Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene.
Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.
I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.
Undervisningsplaner
Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.
-
Internationalisation
Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.
Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.
Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.
Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).
Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.
For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.
-
Work requirements
Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.
-
Assessment
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no
I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
-
Other information
Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
- å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet, holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
- emneevalueringer
- årlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet/kvalitetssystemet-ved-oslomet
Utdanningen i studieretningen kunst og design: formidling er underlagt skikkethetsvurdering
I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)