Bachelor's Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, StudentWeb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.  Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. 

Sykepleie er et internasjonalt fag. OsloMet arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid.

Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen.  Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. 

Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter.  Studentene oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med.  Det legges til rette for å ta imot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene.

Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika.  For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.  

Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie.  Videre har OsloMet en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige/digitale arbeider og praktiske prøver.

Det er enkelte obligatoriske krav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer» og INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis, førstehjelpsøvelse, INTER1100/INTER1200 og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, kan det medføre forsinkelser i utdanningen. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Skriftlige/digitale arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige/digitale oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige/digitale arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før eksamen på teoretiske emner og tre forsøk i løpet av en praksisperiode. Unntak er flervalgstest i emnet SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinær eksamen og gruppearbeid knyttet til INTERACT, som har egne frister. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes, vil det medføre forsinkelser i utdanningen. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.  

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost. Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, vil det medføre forsinkelser i utdanningen. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. 

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen i Legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret. 

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie. 

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått. 

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. 

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått. 

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått. 

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning. 

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. 

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares. 

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering. 

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.

Godkjenning 

Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005

Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.  

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, øvingsbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.

Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksis er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser.  Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli nærmere beskrevet.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav 35 dager på eget arbeidssted.

1. studieår: 30 dager

Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1).

2. studieår: 30 dager

Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 30 dagers praksisperiode. Praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE).
• Språk, tekst og matematikk (STM).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2).

3. studieår: 35 dager

Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet (KKK). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

4. studieår: minst 5 dager

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studenten gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til "Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksisperioden blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til "Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksissted
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se nettsidene om HiOAs regelverk.

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse. 

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen. 

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan. 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen. 

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg.

Kostnader ved ekskursjon med mer

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.  

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen forgår gjennom hele studiet.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer ifølge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid.  

Progresjonsregler

Barnehagelærerutdanningen ved HiOA har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:

• Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår.

I tillegg må alle foregående praksisperioder være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.