Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care - Web- and Campus-based Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning - samlings- og nettbasert
- Valid from
- 2017 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 8 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.
Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.
Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Generell studieinformasjon
Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, StudentWeb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.
Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.
Barnehagen som en lærende organisasjon
Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.
Target group
Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.
Admission requirements
Se emneplanen.
Learning outcomes
Se emneplanen.
Content and structure
3rd year of study
4th year of study
8. semester
In-depth Course - Children in need of special care, follow-up measures
In-depth Course - Play, movement, nature and outdoor education
7. semester
In-depth Course - Language Environment in Kindergarten
7. semester
8. semester
In-depth Course - Fairytales and creativity - Nordic Childhoods
Teaching and learning methods
Se emneplanen.
Practical training
Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksis er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.
Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.
Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.
Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.
Vurdering
Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.
I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli nærmere beskrevet.
Praksisfordeling
Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav 35 dager på eget arbeidssted.
1. studieår: 30 dager
Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:
- Natur, helse og bevegelse (NHB).
- Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE).
- Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1).
2. studieår: 30 dager
Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 30 dagers praksisperiode. Praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:
- Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE).
- Språk, tekst og matematikk (STM).
- Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2).
3. studieår: 35 dager
Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet (KKK). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.
4. studieår: minst 5 dager
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studenten gjennomføre kompensatorisk oppgave.
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til "Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksisperioden blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.
Hvis praksisperioden blir vurdert til "Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.
Utsatt praksisperiode
Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.
Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).
Retningslinjer for praksisopplæring
Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om
- innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
- reisestøtte i praksisperioden
- tilstedeværelse på praksissted
- utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
- utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode
Nærmere informasjon om retningslinjene, se nettsidene om HiOAs regelverk.
Internationalisation
Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.
Work requirements
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.
Arbeidskrav
Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.
Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg.
Kostnader ved ekskursjon med mer
Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.
Assessment
Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.
Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.
Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.
Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.
Sensorordning
For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.
Other information
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen forgår gjennom hele studiet.
Studieprogresjon
I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer ifølge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.
Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.
Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid.
Progresjonsregler
Barnehagelærerutdanningen ved HiOA har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:
- Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår.
- Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår.
I tillegg må alle foregående praksisperioder være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.
Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.