M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Master i barnehagekunnskap gir faglig fordypning i spørsmål knyttet til barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Studiet gir innsikt i forskning om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samt flerkulturelle problemstillinger. Studentene skal etter endt studium kunne sette egen profesjonsutøvelse inn i en samfunnskontekst og bidra i utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Studiet gir kunnskap som skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse, kvalitetsutvikling og barnehageforskning. Masterprogrammet skal bidra til å styrke barnehagelæreres faglige kompetanse slik at barnehagelærere med mastergrad er med på å utvikle barnehagens praksis. Utdanningen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse hos ansatte i barnehagefeltet og dermed bidra til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Studenter som har gjennomført relevante emner på masternivå kan søke om innpass for inntil 30 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan det søkes om innpass av ytterligere 15 studiepoeng.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap, på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som bidrar til utvikling av kvaliteten i barnehagen. Studieprogrammet retter seg mot de som vil utvikle sin faglige og analytiske kompetanse til å gjennomføre systematisk vurdering av barnehagens praksis, og til å lede og drive kvalitetsutvikling i barnehagen og barnehagesektoren. Master i barnehagekunnskap kvalifiserer for opptak på ph.d.-program innenfor relevante fagfelt. Den spesialiserte kompetansen som tilegnes gjennom studiet, kan brukes i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barn i barnehagen.

Videreutdanningen tar utgangspunkt i sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet, hvor samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold står sentralt. Studenter i videreutdanningen vil få fordypet kunnskap om sentrale sosialfaglige teorier og perspektiver, og sosionomens roller i tverrfaglig samarbeid i helsetjenester.

Faglig og profesjonell utvikling står sentralt gjennom videreutdanningsforløpet, med fokus på integrasjon av teori, praksis og yrkesetisk refleksjon.

Hensikten med videreutdanningen er kompetanseheving for sosionomer som enten jobber i primær- eller spesialisthelsetjenester, eller ønsker å jobbe innen tjenester med fokus på helserelaterte

utfordringer i menneskers hverdagsliv (inkludert tverrfaglige helseteam, ambulerende tjenester,

somatisk sykehus eller psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid).

Videreutdanningen gir fordypning på kompetanseområdene:

• sosialfaglige perspektiver og tilnærminger på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• systematisk psykososial kartlegging og vurdering
• etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• samhandling og relasjoner ved helserelaterte utfordringer
• formidling og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid

Utdanningen er på masternivå.

Videreutdanningen er relevant for sosionomer som er ansatt innen tjenester med fokus på helserelaterte utfordringer i menneskers hverdagsliv, eller sosionomer som ønsker å jobbe innen slike tjenester.

Etter endt videreutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om sosialfaglig teori og kunnskapsbaserte tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer.
• har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• har kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging.
• har kunnskap om relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for sosialt og psykososialt helsearbeid.
• har kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger i sosialt og psykososialt helsearbeid.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til sosiale og psykososiale teorier, metoder og fortolkninger
• kan anvende kunnskap om ulike sosiale og psykososiale teorier og perspektiver for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• kan identifisere sosialfaglige problemstillinger med særlig relevans for psykososiale og helserelaterte utfordringer og tilnærminger.
• kan analysere samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold og anvende kunnskapen i sosialt og psykososialt helsearbeid.
• kan analysere og reflektere kritisk for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis.
• kan anvende kunnskap om organisering av helse- og velferdstjenester og nasjonale og lokale retningslinjer for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sosialfaglige og yrkesetiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid i helsetjenestene.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre komplekse sosialfaglige arbeidsoppgaver.
• kan formidle sosialt arbeids kunnskapsområde innen helse.

Videreutdanningen tilbys som deltidstudium over ett år og består av to emner á 15 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre, og emne 1 må være bestått før studenten kan stille til eksamen i emne 2.

Utdanningen er samlingsbasert. Undervisningen omfatter en kombinasjon av forelesninger, seminarundervisning og ulike studentaktive læringsformer med både individuelt arbeid, gruppearbeid og fremlegg/presentasjoner.

Arbeids- og undervisningsformer fremgår av den enkelte emneplanen.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Eksamensform og vurderingsuttrykk fremgår av emneplanene. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet inngår ekstern sensur ved de ulike vurderingene i utdanningen.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.