MBH5903 Master's Thesis Course description

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Alle arbeidskrav, obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse må være innfridd og godkjent for at praksisemnet kan bli vurdert til bestått.

Arbeidskrav:

• undervisningsplaner over perioder og økter, planlagt i gruppe. Praksislærer og praksisveileder setter frist for innlevering og godkjenner før hver praksisperiode. Antall avhenger av undervisningsomfanget gjennom praksisperiodene.
• muntlig praksisrefleksjon i gruppe etter gjennomført praksisperiode.
• 60 dager gjennomført praksisopplæring i gruppe, tilknyttet praksisperioder i grunnskole, videregående skole og andre formidling- og læringsarenaer.

Obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse:

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisperiodene.
• deltakelse i alle praksisgruppens arbeidsoppgaver avtalt med praksisstedet og veileder.

Tilstedeværelse i praksisopplæringen er obligatorisk og eventuelt fravær må tas igjen for å få praksisperioden godkjent. Det er kun fravær dokumentert via egenmelding, legeerklæring eller innvilget permisjon som kan tas igjen. Fravær knyttet til egen eller egne barns sykdom må dokumenteres med egenmelding og fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Masteroppgaven er vanligvis en individuell oppgave. Dersom to studenter ønsker å skrive sammen, kan det innvilges. Dersom flere skriver sammen, skal oppgavens omfang og fordeling av ansvar godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse og framlegg av skisse til masteroppgave. Studenten legger frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. Oppgaveseminaret gjennomføres semesteret før arbeidet med selve masteroppgaven begynner.
• Deltakelse på prosess-seminar med muntlig presentasjon av arbeidet underveis og deltakelser i diskusjon om felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen. Prosess-seminaret består av tre samlinger med obligatorisk oppmøte.

I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. 

Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.

Det arbeides med områdene

• læreren og eleven - knyttet til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
• læreren og organisasjonen - knyttet til skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring,  kollegialt samarbeid og vurdering
• læreren og samfunnet - knyttet til yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid

Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med emnene i fagdidaktikk og pedagogikk. 

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. 
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Skikkethetsvurdering

• Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres. 

Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap 

Studenten har kunnskap om: 

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen 
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering 
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring 
• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse 
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer  

Ferdigheter 

Studenten kan: 

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer 
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser 
• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen 
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer 
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv 

Generelle kompetanse  

Studenten: 

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk 
• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng 
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen 

Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.

Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode. 

Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisadministrasjonen ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass.

Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.

Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet

• Dialogbasert undervisning
• Gruppearbeid/gruppediskusjoner
• Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
• Muntlig presentasjon i gruppe
• Samarbeid med praksissted
• Selvstudium