Programplaner og emneplaner - Student
MBH4410 Fundamental Questions in Early Childhood Education Course description
- Course name in Norwegian
- Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål
- Study programme
-
M. Phil Programme in Early Childhood EducationM. Phil Programme in Early Childhood Education
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Curriculum
-
FALL 2025
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Målet med emnet er å skape et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre den masterutdannede barnehagelæreren til en tydelig premissleverandør for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Emnet skal gi avansert kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Slike grunnlagsspørsmål er knyttet til barnehagens verdigrunnlag og etiske forpliktelser, forståelse av sentrale begreper som lek, læring, danning, omsorg og allsidig utvikling. Det krever inngående historisk og dagsaktuell kunnskap om den nordiske og norske barnehagetradisjonen, og evne til å se disse i en internasjonal sammenheng. I tillegg krever det evne til å orientere seg og delta i grunnlagsdiskusjoner av relevans for barnehagen, slik som forståelsen av barn og barndom, pedagogisk filosofi og diskusjoner om styring og utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogikkens idéhistorie
- har avansert kunnskap om barnehagens og barnehagepedagogikkens historiske røtter og utvikling
- har spesialisert kunnskap om lekens plass og den estetiske dimensjonen i barnehagepedagogikken
- har inngående kunnskap om barn, barndom og barnekultur, herunder kunnskap om barns rettigheter og barn som subjekter
- har avansert kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i et historisk og samtidig perspektiv
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende og analysere barnehagerelevant kunnskap og knytte denne til barnehagepedagogisk praksis
- kan drøfte aktuelle pedagogiske tema i lys av barnehagepedagogikkens historie
- kan analysere og reflektere over barnehagens formål og verdigrunnlag, pedagogikkens kjernebegreper og normative dimensjoner
- kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon og reflektere kritisk omkring syn på barn og barndom
- kan lede og delta i faglige diskusjoner om barnehagens brede samfunnsmandat, flerfaglige tradisjon og pedagogiske praksis
Generell kompetanse
Studenten
- har evne til å anvende kunnskap fra emnet på en etisk reflektert måte i faglige diskusjoner og i møte med egen praksiserfaring og profesjonskompetanse
- har høy bevissthet om barns behov og interesser og barnehagelærerens ansvar for å fremme barns posisjon som subjekter
- har velutviklet evne til å kommunisere barnehagepedagogisk kunnskap på en adekvat måte til ulike målgrupper og bidra aktivt i diskusjoner om barnehagens utvikling
- har solid evne til å involvere seg i barnehagens arbeid på en helhetlig, situasjonsbestemt og relasjonell måte, og omsette ny kunnskap i praktisk profesjonsutøvelse
Content
Barnet og barndommen
- Barndomshistorie og barndomsforståelse
- Lek og barnekultur
- Barns sårbarhet, rettigheter, demokrati og medvirkning
- Etiske perspektiver på barnet som subjekt
- Barns uttrykksformer, estetiske tenkning og væremåte
Pedagogikken og filosofien
- Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning
- Den nordiske barnehagetradisjonen med helhetlig og barnesentrert pedagogikk
- Diskurser om lek og læring, omsorg og danning
Institusjonen og profesjonen
- Den nordiske barnehagemodellen i lys av pedagogiske, samfunnsmessige og profesjonsetiske perspektiver
- Barnehagepolitikk, styring og profesjonsutvikling
Teaching and learning methods
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Tema for oppgaven skal godkjennes av instituttet. Forslag til emne for oppgaven samt opplysninger om ønsket veileder meldes til administrasjonen innen en fastsatt frist.
- Arbeidskrav 2: Emnet har obligatorisk deltagelse på henholdsvis ett metode- og ett søkeseminar.
- Arbeidskrav 3: En prosjektskisse skal leveres til veileder for godkjenning. Skissen skal ha et omfang på om lag 2400-2800 tegn inkl. mellomrom.
Formålet med arbeidskravene er å sikre progresjon i arbeidet med bacheloroppgaven.
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.
Course requirements
Vurderingsformen er en bacheloroppgave. Bacheloroppgaven utføres vanligvis individuelt, men kan også utføres i grupper på inntil tre studenter. Oppgaven skal ha et omfang på 60000-110000 tegn med mellomrom (skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5). Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenten har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/ utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.
Assessment
Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven bygger på de tre godkjente tekstene fra arbeidskravet. Samlet tekst skal være på 4000 ord (+/- 10%). Litteraturliste kommer i tillegg.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Permitted exam materials and equipment
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Grading scale
Gradert skala A-F.
Examiners
Alle oppgavene blir vurdert av en intern og en ekstern sensor.