M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Master i barnehagekunnskap gir faglig fordypning i spørsmål knyttet til barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Studiet gir innsikt i forskning om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samt flerkulturelle problemstillinger. Studentene skal etter endt studium kunne sette egen profesjonsutøvelse inn i en samfunnskontekst og bidra i utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Studiet gir kunnskap som skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse, kvalitetsutvikling og barnehageforskning. Masterprogrammet skal bidra til å styrke barnehagelæreres faglige kompetanse slik at barnehagelærere med mastergrad er med på å utvikle barnehagens praksis. Utdanningen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse hos ansatte i barnehagefeltet og dermed bidra til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Studenter som har gjennomført relevante emner på masternivå kan søke om innpass for av inntil 30 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan det søkes om innpass av ytterligere 15 studiepoeng.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap, på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Master i barnehagekunnskap er et studium som bidrar til utvikling av kvaliteten i barnehagen. Studieprogrammet retter seg mot de som vil utvikle sin faglige og analytiske kompetanse til å gjennomføre systematisk vurdering av barnehagens praksis, og til å lede og drive kvalitetsutvikling i barnehagen og barnehagesektoren. Master i barnehagekunnskap kvalifiserer for opptak på ph.d.-program innenfor relevante fagfelt. Den spesialiserte kompetansen som tilegnes gjennom studiet, kan brukes i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barn i barnehagen.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For opptak på Master i barnehagekunnskap kreves i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagefeltet og barnehageforskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom og barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, utvikle, evaluere og formidle barnehagefaglig kunnskap
• kan innhente og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet
• kan bidra til arbeid med barnehagefeltets utfordringer i et samfunn preget av mangfold og endring
• kan anvende og formidle avansert kunnskap om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon samt flerkulturelle problemstillinger

Master i barnehagekunnskap består av tre obligatoriske emner og fire valgemner, alle på 15 studiepoeng, samt masteroppgaven.

De tre obligatoriske emnene skal gi studentene et felles faglig fundament og en tydelig progresjon gjennom studieprogrammet. I det første obligatoriske emnet MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål får studentene avansert kunnskap om barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål, og emnet fungerer som et kunnskapsgrunnlag som videreutvikles gjennom masterutdanningen. Det andre obligatoriske emnet MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder gir en bred oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger som benyttes i barnehageforskningen. Det tredje obligatoriske emnet MBH4460 Forskningsdesign og metodologi utdyper forståelsen av sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger, og studentene vil i dette emnet utvikle spesialisert kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetodologi og forskerrollen i barnehageforskningen.

De fire valgemnene MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen, MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon, MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek, samt MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen, gir studentene mulighet til å fordype seg i barnehagepedagogiske spørsmål og temaer.

Masteroppgaven er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester består av et obligatorisk emne.

• Obligatorisk emne 1: MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål (15 studiepoeng)

Andre semester består av et obligatorisk emne.

• Obligatorisk emne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Tredje semester består av valg mellom to emner.

• Valgemne 1: MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen (15 studiepoeng)
• Valgemne 2: MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon (15 studiepoeng)

Fjerde semester består av valg mellom to emner. I tillegg utarbeidedes prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

• Valgemne 3: MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek (15 studiepoeng)
• Valgemne 4: MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen (15 studiepoeng)

Femte semester består av et obligatorisk emne. I tillegg utarbeides prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

• Obligatorisk emne 3: MBH4460 Forskningsdesign og metodologi (15 studiepoeng)
• MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Femte, sjette, sjuende og åttende semester består av masteroppgaven. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap. Studentene får erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

• MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Undervisningen på studieprogrammet består forelesninger, seminarer, kollokvier, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige fremlegg og skriftlige arbeider. Undervisningen vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka, litteraturstudier og arbeidskrav kommer i tillegg. Plan over undervisning legges ut på læringsplattformen ved begynnelsen av studieåret.

Arbeidet med masteroppgaven går ut på å gjennomføre et forskningsprosjekt. Studenten får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektskisse. Masteroppgaven er vanligvis en individuell oppgave, men dersom to studenter ønsker å skrive sammen, kan det innvilges.

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved OsloMet.

Studentene har anledning til å ha et opphold i utlandet og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen «Ikke godkjent», ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav, har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang det arrangeres.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

Hvilke aktiviteter som har krav til 100 prosent deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten primært ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning

Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Eksamensform og vurderingsuttrykk fremgår av emneplanene. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet inngår ekstern sensur ved de ulike vurderingene i utdanningen.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 4. desember 2023

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. november 2024