Bachelor’s Programme in Radiography Programme description

Studiets formål er å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger - bildediagnostikk, nukleær medisin eller stråleterapi - og ved private røntgeninstitutter. Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose.

Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger planer for hvert enkelt emne. Mer detaljert informasjon om emnene publiseres i eget dokument som kalles undervisningsplan.

Programplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, Forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli1999.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi for å kunne arbeide som radiograf og/eller ha et grunnlag for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6. Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal utvikle en handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005).

Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling.

Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

Kunnskap 

Kandidaten

• har kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, farmakologi, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse
• kan gjøre rede for bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT)
• har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling
• kan gjøre rede for effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres
• kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder som benyttes innenfor radiografi og nærliggende fagområder
• har grunnleggende kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenner forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose
• kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling og kan dokumentere eget arbeid
• kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov
• har handlingsberedskap i forhold til ulike akuttsituasjoner
• kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser
• kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse

 Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt
• kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling
• kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter
• kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning
• kan bidra til tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling
• kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter
• kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer

Læringsutbyttene er utdypet for hvert emne videre i planen. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emneinndeling og ikke i prioritert rekkefølge.

Innholdet styres av rammeplanen som deler fagene inn i tre kategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A - 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A - 2F) og fag som retter seg mot radiografibildeframstilling og behandling (kodet 3A - 3G), se vedlegg 1. I programplanen er fagene satt sammen til 16 emner, hvorav 5 er praksisseminar. Sammenhengen mellom rammeplanen og programplanen synliggjøres i emneplanene hvor fagkoder er angitt i parentes for hvert læringsutbytte.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med vurdering.

1. studieår har fokus på basisfag i 1. semester, mens 2. semester har fokus på enklere radiografiundersøkelser. Emnene i 2. studieår retter seg mot mer avanserte radiografiundersøkelser og behandlinger. I 3. studieår har studiet to valgbare emner; se figuren. Vi gjør spesielt oppmerksom på at emne RAD3200 Optimax starter i sommerferien. Studentene får til gjengjeld et opphold mellom RAD3200Optimax og RADPRA4. De to siste emnene i 3. studieår dreier seg om fagfordypning og fagutvikling. Studentene kan i utgangspunktet velge mellom RAD3000 og RAD3200. De får informasjon om søknadsprosessen og tildeling av plasser i god tid før 3. studieår starter. Det kan bli flere søkere til RAD3200 enn det er plasser. RAD3000 har plass til alle studentene.

Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

Studieprogresjon

Studenter må ha bestått eksamen i alle emner i første studieår for å kunne fortsette i andre studieår. Tilsvarende må alle eksamener i andre studieår være bestått for å fortsette i tredje år.

Unntak fra denne bestemmelsen: For å påbegynne RAD2000 må ikke RADME Medikamentregning i første studieår være bestått. RADME må imidlertid være bestått for å fremstille seg til eksamen i RAD2000.

Normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudier. Samtidig stilles det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Gruppearbeid har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse.

Forelesninger

Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening foregår på utdanningens øvingsavdelinger. Ferdighetstrening inngår i alle studieår og tilsvarer 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om håndtering av ulike typer apparatur, projeksjonslære, bildeframstilling, testing av strålefysiske prinsipper, tolking av bilder og kvalitetskontroll. Fokus er også på kommunikasjon med pasient. Ferdighetstreningen krever aktiv deltakelse. Studentene skal øve på hverandre og må derfor være forberedt på at de blir observert, tatt på og instruert. Det kan ikke forventes at ferdighetstrening er kjønnsadskilt.

Utdanningen kan sette krav til at studentenes påkledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene og bruk av smykker og lignende. Det kan også kreves at studentene benytter en bestemt uniform/arbeidstøy, inkludert hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene av helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige årsaker.

Skriftlige oppgaver

Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer med hensyn til omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men faglærer kan også gi spesifikke spørsmålsstillinger.

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer, men har hovedvekt på studentaktivitet for at studentene skal kunne utvikle fagforståelse og perspektiver på faget. Studentenes fremlegg av fagstoff med påfølgende diskusjoner eller konsentrert arbeid innen et avgrenset tema er typiske arbeidsformer.

Studiet har praksisplasser på sykehus og institutter, kalt ekstern praksis. Studentene blir utplassert på kliniske, bildediagnostiske og stråleterapiavdelinger. De skal anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i reelle pasientsituasjoner for å oppnå læringsutbyttene for hver periode. Utdanningen benytter praksissteder på hele Østlandet, så studentene må påregne pendling i en eller flere praksisperioder.  

I radiologisk praksis skal studentene delta i undersøkelser på røntgenlaboratorier. Kontakten med pasienter skjer over kort tid. Studiet har derfor en klinisk praksisperiode der studentene har kontakt med pasienter over tid for å utvikle kompetanse på kommunikasjon, observasjon og omsorg. Hver praksisperiode har faglig midt- og sluttvurdering. Disse vurderingene baserer seg på læringsutbyttene beskrevet i den enkelte emneplan, praksisstedets veileders vurdering og veileders vurdering.

Det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i praksis.

Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes (jfr. Forskrift om studier og eksamen ved ved OsloMet - storbyuniversitetet).

Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Universitetet har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

Studentene har mulighet til 1-3 måneders utveksling i 5. semester som vanligvis skjer i form av praksisstudier. Utveksling kan også knyttes til bacheloroppgaven i 6. semester.

Studiet har et internasjonalt emne, RAD3200 Optimax, som består av to deler. Første del er 3 ukers internasjonal sommerskole (se emneplanen), mens andre del går som ordinært studium på OsloMet. Det blir senere bestemt hvilket land som skal arrangere sommerskolen.

I RAD3000, International Public Health (IPH) og RAD3200 Optimax er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Studenter må være forberedt på at oppgaver som de arbeider med i utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner.

NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene (15 stp.)

I vårsemesteret tredje studieår har utdanningene tilrettelagt for innreisende studenter ved å opprettet et nytt emne med fokus på veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskaplige helsefagene (bachelorstudiene farmasi, bioingeniørfag, tannteknikk og radiografi). 

The Bachelor's Degree Programme in Radiography is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the degree of Bachelor in Radiography, which forms the basis for authorisation as a radiographer in accordance with the Act relating to Health Personnel etc.

The programme description has been drawn up on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on national guidelines for radiography education adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

According to Section 2 of the Regulations on national guidelines for radiography education, the purpose of the radiography education is to educate responsible, reflected and professionally competent radiographers who can practise radiography independently and in cooperation with others. The education should be evidence-based, profession-oriented and practice-based and in line with social, scientific and technological developments.

A radiographer uses high-tech medical imaging equipment for accurate diagnosis and treatment. Another important function of radiographers is to assess quality, ensure radiation protection and patient safety, and work to optimise procedures.

Radiography contains elements from several fields, and the combination of these elements makes up the core of the discipline. Radiographers’ expertise in the fields of health technology, basic biological sciences and care subjects enables them to ensure high-quality diagnostic imaging examinations and treatment. The programme is also intended to impart knowledge, skills and attitudes that form a basis for equitable provision of services for all groups in society.

Radiographers come into contact with people with different diseases, injuries and levels of functioning from different social and cultural backgrounds. Radiographers have a duty to safeguard everyone's right to equitable services.

The radiography programme at OsloMet has a particular focus on computed tomography (CT), with a major course are offered in the second semester. In addition, an international specialisation course in CT is offered in the final semester. The programme also includes a separate course in Paediatric X-ray, where the radiographer plays a key role in the investigation of child abuse.

Relevance to working life

Radiographers work with people of all ages in public and private institutions, for example diagnostic imaging departments at hospitals, private medical imaging centres or radiotherapy departments. Radiographers also work in industry, with medical technology equipment suppliers, the pharmaceutical industry, and at universities and university colleges.

Relevance to further education

A bachelor's degree in radiography qualifies students for admission to several different further education and master’s degree programmes, both at OsloMet and at other institutions in Norway and abroad.

The target group is everyone who wants to take a bachelor's degree in radiography and who are interested in health technology, people and research, both for professional practice as a radiographer and as a starting point for further studies.

Informasjon om programplanen:

Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 23.5.2012.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 15.3.201.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 09.03.2018.

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 01.04.2019