Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Programplan

Formålet med ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk er at kandidatene skal kvalifisere seg for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annen virksomhet innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Det er stigende etterspørsel etter personer med førstestillingskompetanse, og fagfeltet etterspør også ny kunnskap og forståelse.

Ph.d.-programmet er disiplinoverskridende i den forstand at det baserer seg på bidrag fra flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner. Programmet kjennetegnes av metodologisk og teoretisk pluralisme. Samtidig er det lagt vekt på å gi den enkelte ph.d.-kandidat stor mulighet til fordypning.

Ph.d.-programmet skal bidra til at de fenomenene som utforskes analyseres i historisk, sosial og kulturell kontekst, og i tillegg legge vekt på et internasjonalt og komparativt perspektiv. Det gjelder både i forskning om og for sosialt arbeid, og om utforming og implementering av sosialpolitiske programmer. Koplingen mellom sosialt arbeid og sosialpolitikk gjør det mulig å undersøke hvordan tiltak og beslutninger påvirker menneskers hverdagsliv, levekår, livskvalitet og helse i ulike livsfaser og livsformer og hvordan den enkeltes livssituasjon må forstås i lys av sosialpolitiske forhold. I et slikt perspektiv fungerer sosialt arbeid og sosialpolitikk gjensidig berikende.

Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel/emnedel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng).

Normert tid

Ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk er lagt til rette for at det skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode, eventuelt fire år inkludert pliktarbeid.

Målgruppen for ph.d.-programmet er personer med sosialfaglig, helsefaglig, samfunnsvitenskapelig eller humanistisk bakgrunn som ønsker å skaffe seg forskningskompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Det vises til § 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet (heretter ph.d.-forskriften ved OsloMet).

For å bli tatt opp til ph.d.-programmet må søkeren ha fullført hovedfag, mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora.

Søknad om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdelen, tidsplan, finansieringsplan og forslag til veileder(e). Den endelige fastsettelse av veiledere foretas av det lokale doktorgradsutvalget ved fakultetet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling, teorigrunnlag og valg av metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsarbeidet. Ved omfattende datainnsamling må finansieringen klargjøres for.

Det vises til søknadsskjema som ligger ut på fakultetets nettsider.

Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, og finansiering. Kvaliteten på master-/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert. Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet. Opptak formaliseres i en kontrakt mellom ph.d.-kandidat, veileder og universitetet, ev. også mellom universitetet og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre bl.a. angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Opptak gis under forutsetning av godkjent finansiering.

Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og tilsatte stipendiater skal ha kontorplass i fagmiljøet (residensplikt) og delta i forskningsgrupper. Eksternt finansierte kandidater deltar i forskningsgrupper på eget arbeidssted eller i en av fakultetets forskningsgrupper.

Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere

• Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater.
• Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.
• Forutsatt ledig plass vil enkelte av emnene åpne for søkere med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Det kreves minimum karakter B på master-/hovedoppgaven og /eller graden.

Maksimalt antall deltakere er 15.

Praktisk informasjon for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Avslag på søknad om opptak til enkeltemner kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Stobyuniversitetet.

Bachelorstudiet har som mål å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger og ved private røntgeninstitutter. De aktuelle sykehusavdelingene er bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi - eller ved private røntgeninstitutt. Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose.

Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger planer for hvert enkelt emne. Mer detaljert informasjon om emnene publiseres i eget dokument, undervisningsplan.

Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999.

Programplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, Forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26. juni 2012; revidert 17.6.2016.

Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Kandidatene skal ha handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005 s. 5).

Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling.

Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

Kunnskap

Kandidaten

• har kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, farmakologi, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse
• kan gjøre rede for bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT)
• har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling
• kan gjøre rede for effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres
• kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder som benyttes innenfor radiografi og nærliggende fagområder
• har grunnleggende kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenner forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose
• kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling og kan dokumentere eget arbeid
• kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov
• har handlingsberedskap i forhold til ulike akuttsituasjoner
• kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser
• kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt.
• kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling
• kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter
• kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning
• kan bidra til tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling
• kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter
• kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer.

Læringsutbyttene er utdypet i emneplanene. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emne-inndeling og ikke i prioritert rekkefølge.

Innholdet styres av rammeplanen som deler fagene i tre kategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A - 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A - 2F) og fag som retter seg mot radiografifaglig bildeframstilling og behandling (kodet 3A - 3G), se tabell i vedlegg 1. I programplanen er fagene organisert i 16 emner, hvorav 5 er praksisemner. Sammenhengen mellom ramme- og programplanen synliggjøres i emneplanene hvor fagkodene er angitt i parentes for hvert læringsutbytte.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er tilrettelagt for å kople teori og praksis sammen. Alle emner har avsluttende vurdering.

I 1. studieår har høstsemesteret fokus på basisfag mens vårsemesteret har fokus på enklere radiografiske undersøkelser. 2. studieårs emner inneholder mer avanserte radiografiske undersøkelser og behandlinger.

3. studieår begynner med to valgbare emner. Vi gjør spesielt oppmerksom på at emne RAD3200 Optimax starter i sommerferien.  Studentene får til gjengjeld et opphold mellom RAD3200Optimax og RADPRA4.

Studentene kan i utgangspunktet velge mellom RAD3000 og RAD3200. De får informasjon om søknadsprosessen og tildeling av plasser i god tid før 3. studieår starter. Det kan bli flere søkere til RAD3200 enn det er plasser. RAD3000 har plass til alle studentene.

De to siste emnene i 3. studieår handler om fagfordypning og fagutvikling.

Emnene RAD1000, RAD1100 og RAD1200 i 1. semester går samtidig.

Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

Studieprogresjon

Studenter må ha bestått eksamen i alle emner i første studieår for å kunne fortsette i andre studieår. Tilsvarende må alle eksamener i andre studieår være bestått for å fortsette i tredje år.

Unntak fra denne bestemmelsen: For å påbegynne RAD2000 må ikke RADME Medikamentregning i første studieår være bestått. RADME må imidlertid være bestått for å fremstille seg til eksamen i RAD2000.

Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Høgskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

Studentene gis mulighet til en 1-3 måneders utveksling i 5. semester, vanligvis i form av praksisstudier, men utveksling kan også være aktuelt for bacheloroppgaven i 6. semester.

Studiet har et internasjonalt emne, RAD3200 Optimax, som består av to deler. Første del er 3 ukers internasjonal sommerskole (se emneplanen), mens andre del går som ordinært studium på HiOA. 

I RAD3000, International Public Health (IPH) og RAD3200 Optimax er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Graden ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk tildeles (jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet) på grunnlag av

• godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Opplæringsdelen

Kandidatene skal skrive et essay til emnene. Veiledende norm for lengde på essay er åtte til ti sider for fem studiepoengsemner og 12-15 sider for emner på ti studiepoeng. Essayet leveres innen to måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.