Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Technical and Industrial Production Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.  

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

The programme’s target group is radiographers.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:

• grunnleggende ferdigheter
• entreprenørskap
• produksjon
• tekniske tjenester
• dokumentasjon og kvalitet
• yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Arbeidsmaskiner

• feilsøking og reparasjon
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Bilskade, Lakk og karosseri

• karosseri- og lakkteknikk
• dokumentasjon og vedlikehold
• faglig fordypningsprosjekt

Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Brønnteknikk

• leiting, boring og komplettering
• produksjon og brønnvedlikehold
• HMS og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Industriell møbelproduksjon

• produktutvikling og produksjon
• materiale og teknikker
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Industriteknologi

• produksjon
• reparasjon og vedlikehold
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrioppmålingsfaget, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Industritekstil og design

• produksjonsforberedelse
• materialer og materialbruk
• produksjon og styring

Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.

7. Kjemiprosess

• produksjon og vedlikehold
• kjemisk teknologi
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området

8. Kjøretøy

• verkstedarbeid
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

9. Laboratoriefag

• laboratoriearbeid
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området

10. Maritime fag

• drift og operasjon
• skipstekniske tjenester
• dokumentasjon og kvalitet
• faglig fordypningsprosjekt

Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

11. Særløpsfag

• produksjon og utvikling
• faglig fordypningsprosjekt

Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.

Bachelor’s degree in radiography or equivalent.

Five additional points can be awarded to applicants who provide documentation that they are prioritized for admission to the upcoming academic year by a radiation therapy center.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet for more detailed provisions on admission requirements, calculation of points and ranking of applicants.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

The purpose of the further education in radiotherapy is to educate patient-oriented, independent and reflective professionals who will engage in interdisciplinary cooperation. The candidates are expected to acquire competence that ensures that they practise their profession in accordance with applicable requirements and guidelines.

After completing the programme, the candidates should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• has in-depth knowledge of oncology and cancer therapy, including personalised cancer treatment
• has in-depth knowledge of cancer care that is relevant to radiotherapy patients and their next of kin
• has advanced knowledge of the biological aspects that form the basis for radiotherapy
• has advanced knowledge of the physical and technical aspects that form the basis for radiotherapy
• has advanced knowledge of the radiotherapy process, treatment preparations and the clinical pathway involved in radiotherapy
• has in-depth knowledge of quality assurance and control, monitoring and verification in radiotherapy
• has detailed knowledge of laws, regulations and recommendations relating to radiotherapy
• can assess knowledge in new fields of radiotherapy

Skills

The candidate

• knows how to identify and attend to the patient’s need for care and follow-up in connection with radiotherapy
• knows how to use communication techniques and communicative competence when dealing with patients and their next of kin
• can carry out radiotherapy in accordance with applicable guidelines and procedures in an independent manner
• can critically analyse and assess planned radiotherapy based on physical and biological aspects
• can critically analyse and assess quality assurance and quality control methods in radiotherapy
• can collect, critically assess and refer to information and subject matter in order to structure, formulate and communicate professional arguments
• can analyse and critically assess research results and other sources of information in order to make use of such information in his/her professional practice

General competence

The candidate

• knows how to treat patients and next of kin with empathy and respect
• can practise the profession in a safe and responsible manner in accordance with legal requirements and ethical standards for professional practice
• can organise, critically assess and quality assure his/her own work
• masters the forms of expression used in radiotherapy and can communicate theories, problems and solutions relating to the field
• can perform evidence-based work to ensure updated professional practice and development
• can initiate and contribute constructively to work in teams and demonstrates an understanding of other professions’ expertise and areas of work and responsibility
• can contribute to interdisciplinary cooperation on developing the quality of radiotherapy

The programme consists of five compulsory courses:

STRÅL6010 – Scientific Subjects and Quality Assurance in Radiotherapy The course covers basic knowledge of radiotherapy: clinical physics, dosimetry, knowledge of equipment/machines and quality assurance.

STRÅL6020 – Oncology and Cancer Care The course covers general and specific oncology, and communication with and care for cancer patients, with special emphasis on the care needs that arise during radiotherapy.

STRÅLPRA – Clinical Practice in Radiotherapy The course consists of two periods of clinical training (STRÅLPRA-101 and STRÅLPRA-102) and covers treatment planning, performance and quality assurance of radiotherapy, as well as patient care.

STRÅL6110 – Radiobiology and Treatment Planning in RadiotherapyThe course covers treatment plans, treatment planning, assessment of radiobiological effects and quality assurance in radiotherapy.

STRÅL6300 – Protons in Radiotherapy The course covers the physical, biological and technical aspects that form the basis for proton therapy.

The courses build on each other with increasing requirements for knowledge and understanding of radiography. All courses conclude in a final assessment/exam.

The academic year is 40 weeks long, and the expected workload is 40 hours per week. This includes scheduled activities, students’ own activity and exams.

Study progress

The following provisions on progress apply to the study programme:

• Students must have passed STRÅL6010 before they can take the exam in STRÅL6020.
• Students must have passed STRÅL6020 before they can take the exam in STRÅL6110.
• STRÅL6020 and the clinical training period STRÅLPRA-101 must be approved before the student can start the clinical training period STRÅLPRA-102.
• Students must have passed STRÅL6110 before they can take the exam in STRÅL6300.

The programme’s learning outcomes cover a broad spectrum. This requires varied and complex work and teaching methods in order to support students’ learning process. The work methods promote learning processes that build on the students’ own activity and responsibility for their own learning. Students are expected to use problem-solving work methods and develop their ability to work both in groups and independently. A good learning outcome is first and foremost dependent on the students’ own effort. This applies both to benefiting from teaching and academic supervision and to independent work in the form of theoretical studies and practical skills training. Independent work includes both cooperation with fellow students and individual work.

The following work and teaching methods are used in the course: lectures, digital learning resources, seminars, skills training, lab exercises, clinical training, self-study, project work and other independent or group assignments. The students may also be taken on excursions.

The students will receive regular supervision and feedback throughout the study period, both in connection with theoretical tuition, written assignments and clinical training.

LecturesLectures will primarily be used to introduce important subject matter. The purpose of the lectures is to highlight connections and main elements in topics, and to communicate relevant issues. The theory lectures will mainly take place at Oslo University Hospital (OUS) – the Norwegian Radium Hospital, or through the use of digital learning resources.

Seminars Seminars are used to focus on a specific topic and require active participation by the students. The seminars are led by the course lecturer and are a forum for discussing and communicating issues in the field of radiography. Seminars normally require advance preparation, which can be done using digital resources, academic texts, articles and interactive assignments.

Written assignments The students will work continuously throughout the study period on written reports and project assignments, individually and in groups. Presentations in plenary sessions to fellow students, lecturers and others may also be relevant. The work will give the students experience of presenting their own knowledge, experience and opinions, in writing and orally. Students will receive feedback on their written assignments from the supervisor and/or fellow students.

Skills training and lab exercisesSkills training and lab exercises take place in smaller groups. In clinical practice in radiotherapy, skills training will take place in different modalities where the students acquire skills through clinical training and reflection. In clinical physics and dosimetry, lab exercises will be carried out and tuition will be provided in how to conduct different measurements and calculations.

Clinical training ensures that the students participate in real-life activities that provide insight into and experience of issues that arise in a radiotherapist’s area of work. The students will be given an opportunity to test, process and develop knowledge obtained through other work methods.

Clinical training will take place in the course STRÅLPRA Clinical Practice in Radiotherapy, worth 15 credits. The students will undergo placements for the purpose of developing new knowledge, skills and general competence through direct contact with the professional field. Based on theory and experience gained earlier in the study programme, the students will immerse themselves in theoretical and practical knowledge that is important in the professional field.

Clinical training can take place at any one of the radiotherapy centres in Norway. Students may be assigned placements outside Oslo. Reference is made to the course description for STRÅLPRA for more information about the organisation and content of the clinical training.