Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning Programplan

Målgruppen for studiet er

• tidligere kandidater med bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som ønsker faglig oppdatering og fornying.
• bibliotekansatte uten bibliotekfaglig utdanning som har behov for eller er interessert i videreutdanning i bibliotekspesifikke fag.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling
• arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Det er krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra opptaksgrunnlaget. Dersom C-kravet ikke oppfylles med opptaksgrunnlaget kan en søker få medregnet annen fullført master- og/eller videreutdanning i karaktergjennomsnittet. Utdanningen må være innenfor fagområdene nevnt over.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Kandidaten skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan identifisere og formulere problemstilling for et arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan analysere og vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan selvstendig gjennomføre forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan selvstendig anvende den arkiv-, bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere og analysere forskningsetiske problemstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonvitenskap
• kan bidra med kunnskaper og ferdigheter i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle fagkunnskap kritisk og selvstendig til praksisfelt og allmennhet, både skriftlig og muntlig

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over fire år. Studieomfanget på deltid er 30 studiepoeng per studieår.

Foruten masteroppgaven består programmet av tre obligatoriske emner i tillegg til fem valgemner innenfor tre fordypninger: Dokumentasjon og arkiv, Informasjon og bibliotek samt Kultur og litteratur.

De tre fordypningene gir mulighet for spesialisering rettet mot arkiv og dokumentforvaltning, fak- og forskningsbibliotek og kunnskapssektoren samt folkebibliotek og kulturinstiutsjoner.

1.semester består av to obligatoriske emner, og man velger et valgemne innenfor en av de tre fordypningene.

Fordypningene videreføres i 2. semester, hvor det velges 3 valgemner.

På 3. semester påbegynnes arbeidet med masteroppgaven, i tillegg til et obligatorisk emne og et valgemne. Masteroppgaven er selvstendig arbeide på 40 stp. som går over to semestre på heltid (3. og 4. semester), og over fire semestre på deltid.

Studieprogresjon

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Oversiktstabellen nedenfor viser studiets oppbygging.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved for eksempel feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid

• Opplevelsesorientering: Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger

• Erfaringslæring: Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner

• Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende evaluering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Formålet er både å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærere, praksislærere og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Arbeidsformen, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anse som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved at studentene innhenter hensiktsmessig litteratur sikrer det at studentene utvikler ferdigheter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.

Valg av litteratur

Det er i hvert emne satt opp forslag til litteratur for profesjonsfaget, og ut fra arbeidskravene gjør studentene sitt utvalg av litteratur for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget i de forskjellige studieretningene omfatter mange forskjellige fag-/svennebrevområder. For de fleste studieretningene er det derfor ikke satt opp konkret forslag til litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv relevant litteratur tilpasset sin yrkesfaglige bakgrunn. Litteraturlisten i yrkesfaget skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studiet, fordelt på bredde- og dybdefag, og all litteratur skal godkjennes av faglærer.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Ifølge rammeplan deles praksisen i:

• yrkesfaglig praksis, som skal utgjøre minimum 60 dager med veiledet og vurdert praksis knyttet til yrkesfaget
• pedagogisk praksis, som skal tilsvare minimum 70 dager veiledet og vurdert praksis knyttet til profesjonsfaget

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i eget utdanningsprogram (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres av studenten, og den skal veiledes og godkjennes av faglærer ved OsloMet.

Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og det kreves underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres på universitetets læringsplattform. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen i det emnet praksisperioden er knyttet til.

Pedagogisk praksis

Praksisopplæringen er på 70 dager og omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående opplæring på ulike trinn, men minst 10 dager pedagogisk praksis skal gejnnomføres på ungdomstrinnet i emnet 2200, Ungdomskultur, kjønn og mangfold.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 (2) i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver gjennom hele studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Dette er viktig for å gi et internasjonalt perspektiv på yrkesfaglærerutdanningen. Utdanningen gir et internasjonalt fokus blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Videre blir det lagt til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale samarbeidsavtalene lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder 5. semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling, men det er også muligheter for utveksling i de andre semestrene avhengig av hvilken studieretning studenten går på. I det 5. semesteret, det internasjonale semesteret, er også tilrettelagt for å ta imot innreisende studenter, og da vil undervisningen bli gjennomført på engelsk. I det internasjonale semesteret vil det i undervisningen bli lagt til rette for et internasjonalt perspektiv på yrkesutøvelse, yrkesopplæring og yrkesfagutdanning. Dette innebærer at studentene får innsikt i internasjonal yrkesopplæring, og bruk av internasjonal litteratur.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evne til å være aktive deltakere i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l.) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglæreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Obligatorisk tilstedeværelse

Yrkesfaglærerutdanningen krever at studentene er aktive deltakere på alle organiserte opplæringsaktiviteter og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Studenter med mer enn 20% fravær fra alle organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av faglærer/emneansvarlig lærer.

Bestemmelser om eksamen er gitt i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

På de eksamener der det benyttes to interne sensorer, skal tilsynssensor evaluere vurderings-/eksamensordningen på emnet minst en gang i løpet av tilsynssensors fungeringsperiode på tre år, jf. retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Programplanen er godkjent av Utdanningsutvalget LUI 25.09.2019