YFTI2100 Vocationally relevant and adapted learning Course description

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og består av blant annet erfaringsdeling, forelesning, øvingsoppgaver, arbeid i sensorisk laboratorium, dialogbasert undervisning og gruppearbeid

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

• Arbeidskrav 1 : Kompetansekartlegging. Individuell skriftlig oppgave: Kompetansekartlegging og analyse av yrkesutøvelse og særtrekk i eget yrke. Kartleggingen skal vise studentenes kompetanse og kompetansebehov. Omfang: 2000 ord +/- 10%.
• Arbeidskrav 2: Yrkenes fellestrekk og særtrekk. Skriftlig oppgave knyttet til yrkesteori. Arbeidskravet løses individuelt. Hensikten er å øke studentenes yrkesteoretiske kunnskap. Omfang: 2000 ord +/- 10%
• Arbeidskrav 3. Øvingsoppgave i gruppe. Lage en digital historiefortelling i grupper på maksimalt tre studenter. Fortellingen skal ha et matteknologisk og didaktisk perspektiv etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer. Hensikten er å formidle yrkesteoretisk kunnskap digitalt. Omfang: digital historie på fem minutter presenteres i klassen og fem minutters muntlig refleksjon. Som en del av arbeidskravet skal hver studentgruppe gi muntlig tilbakemelding til en annen studentgruppe.
• Arbeidskrav 4. Individuell dokumentasjon fra yrkesfaglig praksis i ett yrke utenfor eget fagbrevområde med fokus på yrkesidentitet og yrkesutøvelse. Det skrives en dokumentasjon med refleksjon. Hensikten med arbeidskravet er å få kjennskap til yrkene utenfor eget fagbrevområde. Omfang: 800 ord +/- 10%

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Det vises til Forskrift om krav til mastergrad og til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Søkere må ha oppnådd én av følgende grader:

• bachelorgrad i fysioterapi
• cand. mag. grad med fysioterapeututdanning i fagkretsen
• annen grad eller profesjonsutdanning i fysioterapi tilsvarende de ovennevnte grader
• for opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves gjennomsnittskarakter C 

Det faglige grunnlaget er integrert fysioterapeututdanning på minimum 180 studiepoeng.

Søkere deles i to kvoter.

Kvote 1

50 % av studieplassene er forbeholdt studenter med en bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende. Søkere uten tilleggspoeng som ikke når opp, konkurrerer videre i kvote 2. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle kvote 1, vil ledige studieplasser overføres til kvote 2.

Kvote 2

Søkere får tilleggspoeng for relevant utdanning og /eller yrkespraksis som fysioterapeut i tillegg til karakterpoeng. Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innen helse- og samfunnsfag. Relevant arbeid må være utført etter endt bachelorgrad eller tilsvarende. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis.

• Lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer 
• Samarbeid med aktuelle aktører og instanser. 
• Kartlegging av elevers læreforutsetninger, motivasjon og yrkesinteresse. 
• Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap
• Planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av yrkesdifferensiert undervisning
• Klasseledelse og utvikling av læringsmiljø 
• Læringsteorier, bevisstgjøring av eget pedagogiske ståsted 
• Entreprenøriell læring
• Helse miljø og sikkerhet, risikovurdering, kvalitetssikring og arbeidsmiljøloven 
• Teknologisk utvikling innen eget yrke

Praksis 

Minimum 25 dager av den totale yrkesfaglige praksisen skal være gjennomført og dokumentert før eksamen avlegges

25 dager pedagogisk praksis, 2. periode (jf. praksisguiden for pedagogisk praksis)

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere problemstillinger knyttet til bevegelse, funksjon og deltakelse ut fra et historisk og samfunnsmessig perspektiv
• har inngående kunnskaper om eksisterende teorier og modeller for vurderinger og tiltak i fysioterapi med problemer relatert til bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet
• kan anvende kunnskaper fra biologiske, psykologiske og sosiale teorier i forståelsen av hvordan bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet fremmes og/eller hemmes

Ferdighet

Kandidaten kan

• bruke kunnskaper om biologiske, psykologiske og sosiale forhold for å fremme og vedlikeholde menneskers bevegelse, funksjon, deltakelse og helserelatert livskvalitet
• analysere og forholde seg kritisk til ulike faglige, metodiske og etiske forhold ved praksis i fysioterapi
• integrere forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring, pasientens preferanser og kontekstuelle faktorer
• gjennomføre et veiledet, selvstendig, avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til fysioterapi i tråd med kravene for gjeldende forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere metodiske styrker og svakheter ved forskning innen fysioterapi
• analysere etiske dilemmaer ved vurdering, intervensjon og evaluering i fysioterapi
• bidra til kunnskapsutvikling og kvalitetsutvikling av fysioterapipraksis og utfordre tradisjonelle kliniske tilnærminger
• formidle faglige spørsmål og forskningsresultater til fagfolk så vel som legfolk og beherske fagområdets uttrykksformer

Undervisningen er samlet i bolker der det veksles mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, presentasjoner, veiledning, skriftlige oppgaver og gruppearbeid. Det forutsettes individuelt og gruppebasert arbeid mellom samlingene. Alle arbeids- og undervisningsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning, og de skal stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting på nett. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, er en del av seminarene. Studentene får i tillegg veiledning på feltarbeidet og på masteroppgaven. Veiledningen gis dels i gruppe og dels individuelt.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

• Fellestrekk og særtrekk mellom yrker

Næringsmidler som kulturbærer

• Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap

Matkultur, eksperimentell matlagning, smak, sensorisk metode, matteknologi og måltidskunnskap.

• Etikk

Behandling av råvarer og produksjon av næringsmidler

• Yrkesidentitet og yrkesstolthet

Behandling av råvarer og produksjon av næringsmidler, fra yrkesutøver til yrkesfaglærer

• Læringsstrategier

Planlegging av yrkesopplæring

• Lærerrollen
• Lovverk og styringsdokumenter i yrkesopplæringen

Gjeldene styringsdokumenter, læreplaner i restaurant- og matfag og overordnet plan for opplæringen

• Skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i kultur og samfunn

Praksis

• 10 dager i yrkesfaglig praksis

Studiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i MAFYSD5900.

Progresjonskrav

Alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven. Noe av veiledningen på masteroppgaven er obligatorisk. Det kreves at studenten må ha møtt til den obligatoriske veiledningen før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Det vises til Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle emner avsluttes med eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen. Alle karakterer fremkommer på vitnemålet.

Sensorordning

I ett emne, MAFYD5900, blir alle besvarelsene vurdert av en ekstern og en intern sensor.   

De øvrige emnene: MAFYSD4000, MAFYSD4100, MAFYSD4200, MAFYSD4300, MAFYSD4400 og MAFTSD4500 har følgende ordning: En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Detaljert informasjon blir lagt ut i god tid før hver eksamen.

Klage på karakter

Det vises universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 5-3.

Informasjon om programplan

Godkjent av NOKUT 29.01.2013.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 13.06.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.04.2018.

Siste endring godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 11.04.2019.