YFIM1200 Vocational core elements and leadership of learning processes Course description

Emnet handler om kompetanseanalyse og yrkesteori tilpasset utdanningsprogrammet, samt læreplananalyse og undervisningsplanlegging. Det vil handle om å bruke yrkesfaglig kompetanse i veiledning av elever og lærlinger i opplæringssituasjoner. Ledelse av læringsprosesser i egen klasse, planlegging med begrunnelse, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Innholdet knyttes til opplæringens overordnet del, verdigrunnlag og kjerneelementer. Prosjektarbeid, relasjoner, kommunikasjon, gruppeprosesser og konflikthåndtering. Bruk av yrkesrelevant yrkeskunnskap og profesjonsfaglig digital kompetanse.;;

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.;

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse;

;

Kunnskap;

Studenten;

• har kunnskap om læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag;;
• har kunnskap om undervisningsplanlegging og vurdering;
• har kunnskap om ulike undervisningsmetoder og veiledningsstrategier;
• har kunnskap om kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv;
• har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor utdanningsprogrammet

;;

Ferdigheter;

Studenten;

• kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv;
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede yrkesrelevant undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning;;;
• kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner;
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i klasserommet;
• kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser;

;

;

Generell kompetanse;

Studenten;

• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter;
• kan bruke samarbeidslæring, konflikthåndtering og kommunikasjon i gruppearbeid for å bidra til utvikling av det sosiale arbeids og læringsmiljøet
• kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet;;

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling og utviklingsarbeid i grupper. Arbeid i basisgrupper videreføres.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Individuell undervisningsøvelse, basert på den didaktiske relasjonsmodellen, for medstudenter i faggrupper. Hensikten er å formidle yrkesteoretiske kunnskap innen deres eget fagområde, hvor dere i forkant kartlegger behov og ønsker om tema. Omfang: 15-20 minutter pr. student. Dere skal levere inn et individuelt refleksjonsnotat (inntil;800 ord) med undervisningsplan som vedlegg.;

;

Arbeidskrav 2

Individuell dokumentasjon og refleksjon fra pedagogisk praksis med konkrete eksempler. Omfang: 2000 ord +/- 10%.;Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise oppgavetekster, undervisningsplaner, vurdering med mer fra pedagogisk praksis, og gjøre rede for hva studenten har lært i praksisperioden.

;

Arbeidskrav 3

Dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på analyse av yrkesoppgaver, kompetansebehov og kjerneelementer i yrkesutøvelsen. Det forventes refleksjoner om anvendelsen av tilegnet kompetanse som yrkesfaglærer. Omfang: 1200 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt plan fra arbeidskravene 1 og 2 i første emne i studiet.;

;

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

;

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen

Emnet Medieteori - medier, kultur og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Første semester er lagt opp som en introduksjon til fagfeltet og avsluttes med et arbeidskrav i form av en 4-timers skriftlig prøve. Andre semester er fordypende, og fortsetter med to arbeidskrav og en avsluttende hjemmeeksamen. Det er tilsammen tre arbeidskrav (ett i første og to i andre semester) som må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen/vurdering.

Medieteori del I: Medienes makt

Medieteori Del I skal introdusere studentene for medievitenskap med vekt på teorier om mediemakt, mediepåvirkning og medienes representasjon av virkeligheten.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Medieteori Del II bygger på Medieteori Del I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag med vekt på medienes politiske, kulturelle og økonomiske rammer og hva som former medienes innhold.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser.

Eksamen vurderes til Bestått /ikke bestått

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere medieinnhold gjennom å vurdere representasjon og virkemidler

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, kulturelle og økonomiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger.
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving.