Videreutdanning i intensivsykepleie Programplan

Videreutdanning i intensivsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift.

Intensivsykepleie 

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være:

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie. Intensivsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Relevans for videre studier 

Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av masterstudiet i intensivsykepleie ved OsloMet. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i intensivsykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til masterstudiet.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved postoperativavdeling, intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediær avdeling i spesialisthelsetjenesten, akuttmottak, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende.

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført videreutdanning i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• Kan anvende kunnskap på nye områder innen intensivsykepleie

Ferdigheter 

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve intensivsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i intensivsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen intensivsykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1 ½ år.

Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i intensivsykepleie er kvalifisert for å arbeide som intensivsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• ABIO6000 Medisinsk og naturvitensjkapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne INTEN6000 Intensivmedisin
• INTENPRA10 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA20 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• INTENPRA20 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA3 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte.

Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken.

Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

OsloMet-storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet-storbyuniversitetet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet. Studenten må regne med å finansiere reise og opphold selv.

Det er først og fremst praksistudiene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

The Bachelor’s Degree Programme in Prosthetics and Orthotics is a three-year programme of professional study (180 credits), and students who complete the programme are awarded a Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics. After completing the programme and two years of approved practical training, candidates can apply for authorisation as a prosthetist/orthotist pursuant to the Act relating to Health Personnel etc.

The programme description has been devised on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University. The programme description also complies with the recommended guidelines for study programmes issued by the International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

In accordance with Section 2 of the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics education, the goal of the prosthetics and orthotics programme is to educate reflected and professionally competent prosthetists who can contribute to creating better preconditions for health, quality of life and participation throughout the lives of users of orthopaedic appliances.

Throughout the programme, the student will gain clinical expertise, including skills in designing and adapting orthopaedic appliances (prostheses, orthoses and orthopaedic shoes). Anatomy, physiology, pathology, biomechanics and material technology are key subjects in the programme and form the basis of this expertise. Knowledge from both health and engineering disciplines is combined in the field of prosthetics and orthotics.

The students will learn to carry out clinical assessments and adapt orthopaedic appliances, and acquire knowledge and skills about how to improve the patient's function, correct deformities and prevent pain and/or injuries. To make good assessments during the production of orthopaedic appliances, it is important to acquire knowledge about the properties of materials and the choice of components and joints. In this work, orthopaedic technicians are particularly important partners. Innovative approaches and processes are decisive for a good result. Over the course of the programme, the students will also develop competence in how data technology can be applied, both in clinical evaluations and in the production of individually adapted orthopaedic appliances.

Prosthetists work with people of all ages, with different needs and disabilities, and from different social and cultural backgrounds. Through the programme, the students will develop an awareness of and skills in communication and cooperation with patients, next of kin and other health science professionals. Prosthetists participate in interprofessional teams and sometimes function as consultants when users have complex needs that can only be assessed and resolved through cooperation between several professional groups and/or public agencies.

Prosthetists develop orthopaedic appliances in accordance with technological progress and are actors in quality improvement and development of knowledge-based and sustainable assistive technology in healthcare. Assistive technology is a key part of the programme and prosthetists work on a broad spectre of orthopaedic appliances. The patients’ wishes and expectations regarding activity and participation necessitate well-adapted prostheses and orthoses, and the population’s increasing life expectancy entails a greater need for orthopaedic appliances. The demand for prosthetists is high, both nationally and internationally.

Relevance to working life

Most prosthetists work in private and public orthopaedic technology enterprises. Some enterprises are located in major hospitals. Other potential workplaces include the public administration, special interest organisations for people with disabilities, and enterprises and public agencies that provide medical technology equipment to the healthcare sector. Prosthetists also work in teaching and research.

Relevance to further education

A bachelor's degree in prosthetics and orthotics qualifies students for admission to several different master’s degree programmes, both at OsloMet and at other institutions in Norway and abroad. Master’s degrees in rehabilitation and habilitation, health sciences, biomechanics and movement sciences are particularly relevant.

The target group is everyone who wants to take a bachelor’s degree in prosthetics and orthotics, both for professional practice and as the starting point for further studies. Applicants should be motivated for work in rehabilitation and have technical and practical interest.

The admission requirements are the Higher Education Entrance Qualification or prior learning and work experience. Mathematics R1 + R2 and Physics FYS1 are also requirements.

Applicants must submit a transcript of police records in connection with admission to the programme, cf. the Regulations concerning Admission to Higher Education.

The use of clothing that covers the face is incompatible with taking the programme's theoretical and practical training courses in accordance with Section 7-9 of the Act relating to Universities and University Colleges. During the practical training, the students must comply with the clothing regulations in force at all times at the relevant practical training establishment.

Applicants should be aware that the students will have to conduct physical examinations of each other, and that they will not be divided by gender in examinations and skills training sessions.