Advanced Programme in Intensive Care Nursing Programme description

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av følgende to emner:

1. Psykososiale vansker i individ og systemperspektiv, 15 stp
2. Rådgiving og samarbeid, 15 stp

I emnet «Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv» vil ulike forståelsesmåter av psykososiale vansker bli synliggjort og problematisert. Emnet skal belyse hvordan ulike utfordringer i barnehage og skole kan forebygges og avhjelpes, og det rettes søkelys mot ulike tilnærmingsmåter for å skape gode betingelser for utvikling og læring. Tidlig innsats og tiltak for å skape inkluderende praksiser vil være sentralt i emnet. Studiet har fokus på studentenes erfaring og legger opp til at studentene skal reflektere over egen praksis og organisasjon.

I emnet - «Rådgivning og samarbeid» - skal studentene få oversikt over ulike rådgivningsteorier med fokus på rådgivningsprosesser, kommunikasjon og samspill. Studentene skal lære å tilrettelegge, lede og gjennomføre rådgivningsarbeid på individ- og systemnivå Det fokuseres også på hvordan psykososiale vansker kan forebygges gjennom endrings- og utviklingsarbeid.

Studiet har et utviklings- og praksisorientert fokus med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse, noe som forutsetter egenaktivitet på samlingene og samarbeid i basisgruppene mellom samlingene. Studentene skal gjennom hele studiet delta aktivt med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Samlingene vil bygge på temaforelesninger og studentaktive studieformer med refleksjon og erfaringsdeling rundt praksisrelaterte arbeidskrav, samt praktiske øvelser. Mellom samlingene skal studentene arbeide med arbeidskrav på eget arbeidssted.

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Arbeidsformer kan for eksempel være:

• Forelesning
• Arbeid i læringsgrupper
• Gi og motta veiledning ved egentrening individuelt og i grupper
• Skriftlige oppgaver
• Arbeid med kasusoppgaver
• Studentfremlegg

Studietilbudet er samlingsbasert med fem samlinger i høstsemesteret og fem samlinger i vårsemesteret. Hver samling går over to dager, og det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med studiene mellom samlingene, blant annet gjennom refleksjonsoppgaver og aktivt arbeid med pensumlitteratur.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførsel. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Ettersom studiet har et praksis- og utviklingsorientert fokus, med vekt på studentenes egne erfaringer er det krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.

• Udokumentert fravær som overskrider20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen
• Studenter som ikke har anledning til å delta på deler av samlingene, kan måtte utføre et skriftligarbeid for å kompensere fraværet, selv om det ikke overskrider 20 %

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet regulerer bruken av sensorer på studiet.

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkivvitenskap - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

The field of practice is an important qualification arena for developing action competence in intensive care nursing and evidence-based practice. Professionally sound intensive care nursing practice must be learned in direct interaction with patients. This is the only way in which students can gain experience and encounter challenges of sufficient complexity to allow them to achieve the programme¿s learning outcomes. When nursing acutely and/or critically ill patients, decisions must often be made quickly, and through practical training, students acquire the practical experience needed to develop an immediate understanding of the patients¿ situation and the knowledge and action required.

Practical training in the programme is organised as three courses with a total scope of 45 credits. When calculating the practical training, we assume that 5 days in practice is a week. Theory and / or study days are not included in the calculation of scope out in practice.

The practical training must make up no less than 50% and no more than 60% of the programme, and at least 90% of the clinical training must involve patient contact; see the requirements set out in the national curriculum for further education in intensive care nursing.

Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing

First semester: INTENPRA10, 20 credits (13 weeks - about 65 days of practical training)

Second semester: INTENPRA20, 15 credits (10 weeks - about 50 days of practical training)

Third semester: INTENPRA3, 10 credits (7 weeks - about 35 days of practical training)  

The practical training is organised such that on completion of the programme, the student will have gained experience of and developed intensive care nursing action competence in relation to all common conditions, important forms of treatment and different patient situations.

The practical training must include specialist departments where the patient's vital functions are threatened or failing. Students will primarily undergo practical training at:

• intensive care units where ventilator treatment is performed
• postoperative or recovery units
• medical intensive care units
• anaesthesia or surgical departments

Supervision Practical training will be supervised, and the student is guaranteed supervision by a nurse with advanced training or a master's degree in intensive care nursing.

Specification of learning outcomes

The student shall specify the learning outcomes for each course based on his/her own preconditions for learning and the framework conditions at the unit where the course is taken. This must be approved by the practical training supervisor and lecturer. These learning outcome descriptions must be concrete, relevant, realistic and measurable. They must describe observable behaviour, for example actions, performance or skills, or results of an unobservable mental behaviour such as a change in attitude. They are intended to help to clarify what the student needs to learn and which learning situations are required to achieve this. This provides a direction for the supervision/instruction required and indications for use in the assessment.

A conversation between the student, the practical training supervisor and the lecturer will take place within the first two or three weeks of a practical training course. The purpose of this conversation is to maintain continuity and progress in the student's learning and development. The lecturer and practical training supervisor must have received the student¿s specification of the learning outcomes in advance so that the conversation can be as constructive as possible.

Shifts The practical training courses comprise approx. 32 hours per week. The students must have at least eight evening shifts per month. The student prepares a shift plan for each course for approval by the university and the department where the student is taking the practical training. Continuity in supervision is a goal when preparing the shift plan, and the student should therefore follow the practical training supervisor¿s shift arrangements where possible.

Compulsory attendance at practical training

Attendance is compulsory in areas that are important for achieving action competence as an intensive care nurse and where the student cannot acquire knowledge through self-study. This means that attendance is compulsory during practical training. In order to pass a practical training course, the student must have attended at least 90% of the planned activities in each course. Students must make up for absence exceeding 10% by agreement with the lecturer and the practical training establishment. If a student¿s absence exceeds 20%, he/she will fail the course. Absence is calculated on the basis of the student¿s approved shift plan for each course.

Elective practical training Students have the opportunity to organise a total of 1¿6 weeks of elective practical training in the course of the programme. One or two of these weeks can consist of observational practice. For practical training in excess of two weeks, the student must document that he/she has performed practical nursing and received continuous supervision. The elective practical training must be taken at hospital departments relevant to the functions of an intensive care nurse. The student must contact the practical training establishment him/herself and submit a written application for elective practical training for the university¿s approval. Only students who have passed all their exams so far in the programme and are not at risk of failing a practical training assessment can be granted such approval. Elective practical training must be funded by the student.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling
• arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Det er krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra opptaksgrunnlaget. Dersom C-kravet ikkeoppfylles med opptaksgrunnlaget kan en søker få medregnet annen fullført master- og/ellervidereutdanning i karaktergjennomsnittet. Utdanningen må være innenfor fagområdene nevnt over.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.