INTEN6000 Intensivmedisin Emneplan

I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap i patofysiologi og intensivmedisinsk behandling ved alvorlig svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander og relevante temaer innenfor anestesiologi. Denne kunnskapen danner grunnlaget for å kunne administrere, overvåke og evaluere avansert medisinsk behandling.

Opptak til studiet. ABIO6000/MAABI4000, Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har inngående kunnskap om teori og metoder i intensivmedisin
• har inngående kunnskap om ulike anestesiformer og ettervirkninger av dem
• har inngående kunnskap om den kirurgiske stressrespons
• har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av avansert medisinsk utstyr som brukes i intensivmedisinsk behandling

Ferdigheter:

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivmedisinsk behandling
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning relatert til forordnet intensivmedisinsk behandling delegert av lege

Generell kompetanse:

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

• kan anvende kunnskap i intensivmedisin for å administrere intensivmedisinsk behandling forordnet av lege

• Intensivmedisinsk behandling ved alvorlig svikt i ulike organ og organsystemer
• Kardiologi
• Ekspansive prosesser i sentralnervesystemet, nevrokirurgi og nevrologi
• Infeksjonssykdommer
• Anestesiformer og ettervirkninger

Forelesninger og selvstudier.

Ingen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

Ingen.

Grade scale A-F.

Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern.

Dette toårige masterstudiet bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsledelse.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører frem til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i ... [navn på den fordypningen studenten har tatt], på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education: Specialisation in [name of specialisation].

Fordypningskravet fra grunnutdanningen danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Dersom det søkes opptak på grunnlag av tre år av fireårig grunnskolelærerutdanning, så må søker, for å få fullført sin grunnskolelærerutdanning, velge et skolefag som fagfordypning i masterstudiet. Dersom søker velger opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk, mangler søker 30 studiepoeng med skolefag for å få fullført grunnskolelærerutdanningen. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.