Videreutdanning i intensivsykepleie Programplan

Videreutdanning i intensivsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift.

Intensivsykepleie 

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være:

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie. Intensivsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Relevans for videre studier 

Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av masterstudiet i intensivsykepleie ved OsloMet. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i intensivsykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til masterstudiet.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Informasjon om programplan:

Vedtatt av avdelingsstyret for Avdeling for helsefag 28.3.2001

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 27.01.2021

Gjelder for studentkull 2022 Høst.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. In addition, the following applies to this programme:

• Completed and passed teacher education

and

• Documented knowledge of French at minimum A2 level or level II (or equivalent) from upper secondary school with pass grade. A2 level can be documented from the test DELF A2 or equivalent tests

After completing the programme, the candidate is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• is familiar with the global phonetic system and intonation of French, the language’s grammatical structure and insight into cultural conventions on the use of French
• has knowledge of daily life, traditions, customs, values and cultural expressions in French speaking countries and is able to compare with Norway
• has knowledge of language learning theories and children and young people’s language acquisition in a multicultural perspective
• has knowledge of language didactics adapted to the pupil group
• has knowledge of the curriculum, the Common European Framework of Reference for Languages, the European Language Portfolio ages 6–12 and 13–18 and the European Language Portfolio for language teacher students
• is familiar with research and development work that is relevant to the subject of Foreign Languages for years 5-10

Skills

The candidate

• is capable of communicating with good pronunciation and intonation, and of freely using key-structures of French in oral and written communication
• is capable of understanding long oral and written authentic texts in different genres and media
• is capable of planning, carrying out and assessing French language tuition adapted to different pupil groups
• is capable of assessing the use of authentic texts and other learning resources in teaching
• is capable of facilitating different work methods that promote exploration, curiosity and creativity in French language learning and in an interdisciplinary perspective
• is capable of using midway and final assessments to guide pupils in their French language skills development
• is capable of carrying out teaching that promotes the pupils’ digital competence

General competence

The candidate

• is capable of reflecting on his/her own teaching practice and interaction with others in professional practice
• is capable of facilitating varied and adapted educational activities that motivate the pupils for further language learning and creating good conditions for in-depth learning
• is capable of integrating the basic skills in the subject

French 1 a part-time study programme, comprising two courses of 15 ECTS credits each:

• French and didactics for French 1, modul 1
• French and didactics for French 1, modul 2

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i intensivsykepleie og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig intensivsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av praksisstudiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie. 

Praksisstudier i intensivsisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester INTENPRA10, 20 stp. (13 uker - ca 65 praksisdager)
• 2. semester INTENPRA20, 15 stp. ( 10 uker - ca 50 praksisdager)
• 3. semester INTENPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha praksis ved:

• intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling
• postoperativ- eller recoceryavdelinger
• overvåkningsavdelinger
• anestesi- eller operasjonsavdelinger

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i intensivsykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksis emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i praksisstudiene er 32 timer pr. uke. Studenten må ha minimum åtte aftenvakt pr. måned. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av univeristetet og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som intensivsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksis. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-6 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. 1-2 uker kan være observasjon. Ved praksis utover 2 uker, må studenten dokumentere at hun/han får utøve praktisk sykepleie og får kontinuerlig veiledning. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for intensivsykepleierens funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksisstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier. Alle eksamener tidligere i studiet må også være bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

The main lecturers of the course are from Université de Caen Normandie. Integrated in French 1 is two periods of studying at the Université de Caen Normandie.

For both the courses in French 1, students will be asked to carry out different tasks (both in Oslo, in Caen and online). The student will write several texts in French language during the course and will collect these and present them in their final portfolio exams. Attendance and participation both in Oslo, in Caen and online is required.

There is an overall 80 per cent attendance requirement for each course. Attendance is compulsory because of the work methods involving dialogue and discussions. The programme emphasises student participation, cooperative learning and dialogue. Teachers from Université de Caen Normandie will give the face-to-face sessions in Oslo and in Caen, which will give participants the opportunity to learn in a French cultural and linguistic environment. This important learning opportunity is lost if students do not attend classes.

The coursework requirements are described in the individual course descriptions. All absence, irrespective of reason, is included when compulsory attendance is approved. In special cases where this requirement is unreasonable to the student, due to documented sickness absence, for example, compensatory measures can be agreed.

The required coursework must be submitted/completed by the stipulated deadlines. Absence for a valid reason documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to submit/meet the coursework requirements by the deadline due to illness or for other documented valid reasons can be given an extended deadline. A new deadline for submitting/completing required coursework must be agreed with the lecturer in question in each individual case.

The required coursework is assessed as accepted/not accepted. Students, who submit required coursework/meet the coursework requirements by the deadline, but whose work is assessed as not accepted, will be given two opportunities to resubmit/redo the work. In such cases, the students themselves must agree with the lecturer on a re-assessment of the coursework in question.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider 

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne ABIO6100 og INTEN6100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor intensivsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:              

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:         

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:           

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:     

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering pr. måned.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de 3 praksisemnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor intensivsykepleien. Ved avslutning av det siste praksisemnet - Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i intensivsykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensors oppgaver er:

• å føre tilsyn med standarden på resultatet innenfor studiet sammenliknet med standarden i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 19 December 2019

Established by the Dean 6 January 2020

Editorial amendments made on 8 January 2020

Valid from autumn semester 2020