Bachelorstudium i utviklingsstudier Programplan

Bachelorstudiet i utviklingsstudier gir en tverrfaglig innføring i Nord/Sør-forhold og utviklingslandenes situasjon. Gjennom studiet vil studentene arbeide med temaer og problemstillinger som er utviklet innen fag som geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi og pedagogikk. Det særegne ved utviklingsstudiene er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å utvikle kunnskap og innsikt i Nord/Sør-spørsmål.

Studenter utenfor bachelorprogrammet kan søke opptak på de enkelte delene av programmet i henhold til gjeldende opptakskrav dersom de lyses ut for opptak.

For tildeling av bachelorgrad i utviklingsstudier ved OsloMet kreves studier av 180 studiepoengs omfang, med 120 studiepoeng i utviklingsstudier (60 av studiepoengene skal være på påbyggingsnivå). Studentene kan i tillegg til emnene i utviklingsstudier søke om å få godskrevet et relevant fag/emne/emnegruppe eller studieprogram av maksimum 60 studiepoengs omfang fra en annen institusjon i inn- eller utland. Disse emnene vil normalt kunne erstatte fjerde og/eller femte semester av bachelorstudiet. Minimum 60 av studiepoengene i graden må være gjennomført ved OsloMet. Det er et krav at man gjennomfører tredje semester og sjette semester i utviklingsstudier ved OsloMet.

Studenter som har fullført 60 studiepoeng tilsvarende Utviklingsstudier årsstudium ved OsloMet, kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet.

Studiet fører fram til graden bachelor i utviklingsstudier. Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet. Deler av studiet kan innpasses i bachelorgrader ved andre institusjoner. Fullført bachelorgrad kvalifiserer til opptak til masterstudium i International Education and Development ved OsloMet og en del andre masterstudier ved andre institusjoner.

Målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, samt med generell studiekompetanse som mangler tilstrekkelige kunnskaper i fysikk og matematikk for å tilfredsstille opptak til bachelor i teknologiske fag.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Det finnes tre ulike måter å bli kvalifisert for opptak til forkurs til ingeniørutdanning:

Opptaksgruppe I: Bestått VG1 og VG2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole.

Opptaksgruppe II: Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår:

• Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak.
• Søkere må dokumentere minst 5 års relevant fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole.

Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg normalt dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.

Opptaksgruppe III: Generell studiekompetanse

Søkere som har avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve er kvalifisert, og vil bli plassert i en av de tre ovennevnte grupper. Alle fagbrev/svennebrev er likestilt uansett hvordan det er oppnådd og lengden på opplæringen i skolen.

Søkere til forkurs konkurrerer i 2 ulike kvoter. Det er en egen kvote for søkere med generell studiekompetanse og en kvote for øvrige søkere.

Studieplassene fordeles 50/50 mellom søkere med og uten generell studiekompetanse.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng.

Søkere med generell studiekompetanse rangeres etter regler fastsatt i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Det er ikke kvote for førstegangsvitnemål.

For øvrige søkere vil gjennomsnittskarakter av samtlige karakterer som ligger til grunn for opptak ganges med 10 for å regne ut karakterpoeng, og det legges så til tilleggspoeng. Karakterpoeng og tilleggspoeng summeres for å komme fram til konkurransepoeng.

For disse søkerne gis det: 3 tilleggspoeng for fagbrev.

Tilleggspoeng for praksis. Hvis praksis også inngår i opptakskravet gis tilleggspoeng for praksis ut over minstekravet. For praksis gis 1,8 tilleggspoeng for hvert halve år med heltids praksis, i inntil 3 år. Deltid vil regnes om til heltid, og kortere perioder summeres. Det rundes så av til nærmeste halve år.

Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng. Dersom flere søkere har lik poengsum, går det underrepresenterte kjønn foran, og eldre søkere går foran yngre av samme kjønn.

For søkere som søker på grunnlag av realkompetanse fastsettes følgende studiespesifikke bestemmelser:

Minst 5 års heltids yrkeserfaring innen tekniske fag.

Bestått matematikk fra norsk videregående skole 84 årstimer / 3 uketimer.

Søkere med utenlandsk utdanning eller realkompetanse fra utlandet vil bli vurdert mot de samme opptakskravene, og utenlandsk utdanning vil bli vurdert for hva den tilsvarer i det norske utdanningssystemet. Alle søkere med utenlandsk bakgrunn må i tillegg dokumentere ferdigheter i både norsk og engelsk språk på nivå med kravet til generell studiekompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-forhold
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål

Ferdigheter

Kandidaten

• har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger vedrørende utvikling
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer, anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger
• kan gi en skriftlig framstilling av et problem, basert på samfunnsvitenskapelig metode
• kan foreta selvstendige kildesøk i forbindelse med informasjonsinnsamling til større skriftlige oppgaver
• kan inngå i faglig orientert prosjektarbeid med omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Studiet består av fem emner som alle går over to semestre.

Emnefordeling fordelt etter omfang for et helt år er følgende:

• Matematikk med et omfang på 37,5 % av et helt år
• Fysikk med et omfang på 22,5 % av et helt år
• Norsk med et omfang på 20 % av et helt år
• Engelsk med et omfang på 10 % av et helt år
• Teknologi og samfunn med et omfang på 10 % av et helt år

OsloMet has an extensive international network that includes cooperation partnerships in doctoral programmes and research projects in the health sciences. Each semester, international researchers are invited to give lectures on current research in areas that are relevant for PhD candidates in the health sciences. The Faculty of Health Sciences will place emphasis on inviting health science researchers from foreign institutions to give lectures.

OsloMet will encourage candidates to conduct some of the work on their thesis through cooperation with international research communities. Candidates may earn up to 5 credits for undertaking research stays abroad. Such research stays must be academically relevant and must last for at least 2 weeks. Up to 1 credit per week may be awarded, and a stay of 5 weeks may therefore be awarded with 5 credits. Candidates are required to give at least one presentation of their research to their host institution during they stay. An agreement must be made to ensure that candidates participate in an active research community at the host institution and that they are provided with the necessary infrastructure to do so.

Candidates are required to present their research at least one international scientific conference. The midway presentation of the thesis must ideally be conducted in English, irrespective of the chosen language of the thesis. All teaching and supervision in connection with the PhD Programme may also be conducted in English if necessary.

Dette er beskrevet i hver enkelt emneplan.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være muntlige og skriftlige besvarelser, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Følgende yrkesdidaktiske og pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Det gjøres bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i grupper og plenum, omvendt undervisning, gruppearbeid, gi og få veiledning, prosjektarbeid med tilhørende presentasjoner, individuelt arbeid, selvstudium, muntlige fremlegg, bruk av digitale verktøy, samt bruk av universitetets elektroniske plattform (Canvas). Til nettundervisningen benyttes Adobe Connect fra Uninett.

Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver og arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på og utenom samlinger, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer