UTVB2000 Power and Politics - Intermediate Level Course description

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt på muntlig eksamen.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Avsluttende vurdering består av to deler; hjemmeeksamen og muntlig eksamen:

1. En individuell hjemmeeksamen over fem dager. Oppgaven skal være på 4000 ord +/- 10 %. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter. 

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på hjemmeeksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt på muntlig eksamen.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.