EPN-V2

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori Emneplan

Engelsk emnenavn
Introduction to methods and scientific theory
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    ;

    Kunnskap

    Studenten

    • har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema
    • har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i en region og i det landet der feltarbeidet gjennomføres
    • har kjennskap til helheten i en kvalitativ forskningsprosess

    ;

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap, og på en etisk forsvarlig måte
    • kan gjennomføre analyse av utviklingsspørsmål i en akademisk tekst

    ;

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring
    • kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig
    • har innsikt i og erfaring med tverrfaglig gruppearbeid
  • Forkunnskapskrav

    Alle hjelpemidler er tillatt. Standard regler for kildehåndtering og referanser gjelder.

  • Læringsutbytte

    Skriftlige arbeider

    Studenten skal

    • undertegne en egenerklæring om ansvar og arbeidsoppgaver tilknyttet feltarbeidet
    • bidra til å skrive felles ukesrapporter som sendes faglærer hver uke i feltarbeidet
    • skrive felles refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 % som oppsummerer gruppens feltarbeid og gir en foreløpig oversikt over resultatene. Dette sendes faglærer ved avslutningen av feltarbeidet
    • skrive en felles oppsummering på 1500 ord +/- 10 % av feltoppgaven på engelsk/spansk/norsk som sendes til sentrale samarbeidspartnere som har bidratt under feltarbeidet

    ;

    Arbeidskrav skal være utført innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av feltlærer.

    ;

    Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

    Studenten skal

    • delta på siste obligatoriske samling før avreise til feltarbeidet i henhold til undervisningsplanen
    • delta i feltarbeidet i hele perioden
    • delta i en muntlig presentasjon (10-15 minutter) av gruppens gjennomførte feltarbeid på et feltoppgaveseminar ved OsloMet, og i påfølgende skriving av feltoppgaven

    ;

    Det kreves 100 % deltakelse i disse faglige aktivitetene. I særskilte tilfeller ved dokumentert gyldig fravær fra deler av feltarbeidet eller fra annen faglig aktivitet med krav om deltakelse, kan det vurderes om fraværet kan kompenseres ved annen aktivitet etter nærmere avtale med feltlærer.

  • Innhold

    Dette emnet fokuserer på det vitenskapsteoretiske grunnlaget og metoder som er relevante for forståelsen av utviklingsproblematikker. Emnet gir en oversikt over viktige og grunnleggende sider ved fagets vitenskapsteoretiske fundamentet. Hensikten med denne kunnskapen er å kunne forstå og vurdere kvaliteten på andres og eget analytiske arbeid.

    ;

    Emnet gir kunnskap om kvalitative metoder og analyseverktøy. I tillegg gir emnet en oversikt over kvantitative metoder, slik at studentene både kan forstå data fremkommet fra slike metoder, og kan kritisk vurdere kvaliteten av slikt arbeid.

    ;

    Emnet gir kunnskap om etiske sider ved både metoder og vitenskapsteori.

    ;

    Emnet gir studentene viktig kunnskap for prosjektene de skal gjennomføre under feltarbeidet i vårsemesteret.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Det benyttes intern og ekstern sensor, og det gis samme karakter til alle studentene i gruppen.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Emnet gir en helhetlig innføring i politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i det globale Sør, samt forholdet mellom det globale Nord og Sør, organisert på følgende måte:

    • Utviklingsteori: Her gjennomgås de viktigste teoriskolene innen utviklingsstudier, herunder modernisering, strukturalisme/avhengighet, ny-liberalisme, utviklingssosiologi samt post-kolonialisme/post-utvikling med vekt på deres utviklingsforståelse og forklaring av fattigdomsproblemer.
    • Befolkning, miljø og levekår: Her behandles sammenhengen mellom fattigdomsproblemer og sosial organisering og maktforhold som bestemmer tilgang til naturressurser, miljø, bosettingsmønster og helse.
    • Kultur og samfunn: Kultur kan forstås som levemåte og tenkemåte. Det skaper identitet og trygghet, men er også ofte sammenvevd med skeive maktforhold og ulikhet. Her behandles blant annet kjønnsforhold, etnisitet, religion, medier og utdanning ut fra en slik forståelse.
    • Globalisering og utvikling: Her behandles utviklingslands integrasjon i handel, finans og globale produksjonsnettverk med vekt på virkning for økonomisk vekst og fordeling i land i Sør, og mellom Nord og Sør.
  • Vurdering og eksamen

    Dette emnet gir studenten kunnskap om og erfaring i feltarbeid med datainnsamling. Feltarbeidsland, tema og problemstilling for feltoppgaven bestemmes i løpet av de to emnene studenten tar i høstsemesteret, det er derfor knyttet forkunnskapskrav til dette emnet. Feltarbeidet og oppgaveskrivingen foregår over store deler av vårsemesteret, der studentene planlegger, gjennomfører minst fem ukers feltarbeid og skriver en feltoppgave i fellesskap. Feltarbeidets funksjon er å sammenføye på en praktisk gjennomførbar og akademisk forankret måte, forutgående ervervet metodekunnskap, kunnskap om globale utviklingsspørsmål, utviklingsteorier og regionalkunnskap.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

  • Vurderingsuttrykk

    Det benyttes intern og ekstern sensor, og det gis samme karakter til alle studentene i gruppen.

  • Sensorordning

    Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor. Den eksterne sensoren vurderer et uttrekk på minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med intern sensor. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for intern sensors videre vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode. Ekstern sensor skal i tillegg vurdere de oppgavene som intern sensor vurderer til ikke bestått.