Bachelor's Programme in Development Studies Programme description

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over to år og er delt inn i seks obligatoriske emner og ett valgfritt emne. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av emner med sentrale fagområder som bygger videre på og utdyper de grunnleggende fagene fra bachelorutdanningen: samfunnsfarmasi, farmakologi, legemiddelkjemi og galenisk farmasi. Studieåret inkluderer to farmasispesifikke emner og to emner som er felles med andre masterprogrammer, i tillegg til ekstern praksis i primærapotek eller sykehusapotek.

Emnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helse og teknologi. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger og en forståelse for bakgrunn og anvendelse av forskningsetikk og vitenskapelige metoder.

Innovasjon i helse (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helsevitenskap. Emnet skal gi studentene et begrepsapparat og forståelse for innovasjonsprosesser, der de selv får designe et innovasjonsprosjekt i samarbeid med andre studenter. Emnet har en tverrfaglig tilnærming som er viktig for forståelse av ulike innovasjonsmuligheter innen helsevitenskap, som inkluderer utvikling av nye legemidler og tjenester.

I Pasientrettet behandling og helsekompetanse (15 stp) skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for avansert legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. Videre vil kommunikasjonsferdigheter og helsekompetanse utdypes. Emnet skal forberede studentene på de utfordringene farmasøyter møter som legemiddeleksperter i samfunnet og som deltakere i utvikling av pasientnære oppgaver og tjenester på sykehus og i kommunale helsetjenester.

I Farmasøytisk praksis (10 stp) skal studentene være ute i praksis i 2 måneder i primærapotek eller sykehusapotek. Det legges betydelig vekt på utvikling av ansvar og roller som provisorfarmasøyter har i apotek, og videre på kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell og pasienter/brukere.

I Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) skal studentene få en bredere forståelse for hvordan legemidler utvikles: legemiddelkjemi, legemiddelanalyse og kunnskap om produksjon av viktige legemiddelformer. I emnet inngår også noe praktisk laboratoriearbeid. Studentene videreutvikler kunnskap og ferdigheter innen kvalitetskontroll.

Andre studieår består av masteroppgaven og et valgfritt emne.

Masteroppgaven (50 stp) er et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt. Tema og problemstilling kan velges fra alle farmasifaglige emner. Oppgaven kan gjennomføres ved OsloMet eller ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.

I det valgfrie emnet (10 stp) velger studenten et relevant emne fra andre masterprogram, fortrinnsvis blant tilgjengelige emner i studieporteføljen ved Fakultet for helsevitenskap (se mer informasjon nedenfor). Hvilke valgfrie emner fakultetet tilbyr hvert semester/studieår vil variere. Det kan også være mulig å velge emner fra andre fakulteter ved OsloMet eller ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. For å ha en jevnest mulig arbeidsbelastning gjennom studieåret, anbefales studenten i utgangspunktet å ta det valgfrie emnet i høstsemesteret. Det er likevel mulig å ta emnet i vårsemesteret, dersom studenten ønsker dette.

Alle emnene i studiet har en avsluttende vurdering. Se «Vurdering og sensur» for mer informasjon om studiets vurderingsordninger.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Valgfritt emne

Følgende emner ved Fakultet for helsevitenskap er forhåndsgodkjente og tilbys som valgfrie emner for studenter ved masterstudiet i farmasi:

• MABIO4110 Molekylær cellebiologi, 10 stp (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp (HØST)
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp (HØST)
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp (HØST)
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp (HØST)
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp (HØST)
• MABIO4410 Genomisk analyse, 10 stp (VÅR)
• MABIO4210 Biokjemiske og cellebiologiske analysemetoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4710 Avanserte bioanalytiske metoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, 10 stp (VÅR)

Merk at det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på det enkelte valgfrie emne. Gjennomføring av valgfrie emner forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Studenten søker plass på sitt valgfrie emne senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-farmasi

Det kan også være mulig å velge andre masteremner ved Fakultet for helsevitenskap, masteremner fra andre fakulteter ved OsloMet eller emner som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. I slike tilfeller må studenten selv finne frem til ønsket emne og søke om forhåndsgodkjenning av emnet. Programansvarlig for masterstudiet i farmasi vurderer søknaden. Dersom studenten får godkjent sitt ønskede emne som valgfritt emne i masterprogrammet, må studenten selv kontakte tilbyder og søke om opptak til emnet.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne emnet MAFAR5900 Masteroppgave

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller.

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats.  

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og sensorene vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. 

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Se for øvrig Universitets- og høgskolerådets beskrivelse https://www.uhr.no/_f/p1/i4bfb251a-5e7c-4e34-916b-85478c61a800/karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner pr. år
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Pensum for ordinært studieløp er til sammen ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen vil også disse studentene ha ca. 8000 sider.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Etablering godkjent av NOKUT: 27.04.2005Programplan godkjent av studieutvalget HF: 17.08.2012

Sist endret ved prodekan 06.04.2018

Bachelorstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over tre studieår (180 studiepoeng). Studiet framstår som en helhetlig utdanning og er bygd opp av emner og organisert som ulike kurs innenfor utviklingsstudier. De enkelte emner varierer fra 10 til 30 studiepoeng.

;

Første studieår er identisk med årsstudiet i utviklingsstudier. Det første året består av fire emner, hvorav to går i høstsemesteret og to i vårsemesteret, til sammen 60 studiepoeng. Et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge står sentralt i dette, og pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet. Studentene skriver en fyldig feltoppgave (tilsvarende 20 studiepoeng) i etterkant av feltoppholdet.

;

I andre studieår fordyper studentene seg i ulike emner gjennomgått i første studieår, slik at de tilegner seg en grundigere forståelse av sentrale temaer i utviklingsstudier. Tredje semester består av et semesteremne på 30 studiepoeng med fordypning på temaet makt og politikk. Fjerde semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Dette semesteret er lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter som kommer til OsloMet, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene.

;

Tredje studieår gir en ytterligere faglig fordypning i aktuelle temaer innenfor utviklingsstudier.

Femte semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Som i fjerde semester, er også dette semesteret lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene. På sjette semester er det to alternative løp. Det ene løpet består av et teoretisk fordypningsstudium. Den faglige målsettingen med dette emnet er refleksjon og dypere innsikt i teorier om utvikling og sosial endring, samt vitenskapsteoretiske spørsmål. Alternativt kan studentene følge et hospiteringsbasert løp med et ti ukers/seks måneders oppdrag hos en vertsorganisasjon innen utviklingsindustrien. Det hospiteringsbaserte løpet har et begrenset antall plasser (se emneplanen for mer informasjon). I begge emnene skal studentene skrive en individuell bacheloroppgave, der teorivariantens oppgaver vil være orientert mot brede utviklingsspørsmål og praksisvariantens oppgave vil være knyttet til studentenes arbeid ved praksisstedet.

;

I den samlede bachelorgraden utgjør studier i metode 15 studiepoeng. Dette er i hovedsak kvalitativ metode knyttet til forberedelse og gjennomføring av feltarbeidet i første studieår. Videre inneholder særlig det sjette semesteret refleksjon om metode(r) i utviklingsstudier.

;

Oversikt over Bachelorstudium i utviklingsstudier:

1. studieår:

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp.

UTVB1200 Regionalkunnskap og global historie, 10 stp.

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp.

UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp.

;

2. studieår:

UTVB2000 Makt og politikk, 30 stp.

UTVB2100 Development and Migration, 10 stp.

UTVB2200 Education and Religion in Development, 10 stp.

UTVB2400 Media and Development, 10 stp.

;

3. studieår:

UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance, 10 stp.;

UTVB3140;The Middle East: History, Society and Islam, 10 stp.

UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise, 10 stp.

Enten: UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring, 30 stp.

Eller: UTVB3901 Hospitering i utviklingsindustrien, 30 stp.

;

Progresjonskrav i bachelorstudiet

For studenter tatt opp til Bachelorstudium i utviklingsstudier gjelder følgende progresjonskrav:

;

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kreves:

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

;

For å kunne starte på andre studieår av bachelorstudiet, må første semester av utdanningen være bestått, til sammen 30 studiepoeng.

;

For å kunne starte på sjette semester av bachelorstudiet, må minst 120 studiepoeng av utdanningen være bestått, hvorav minimum første, andre og tredje semester av studiet, til sammen 90 studiepoeng. 30 studiepoeng av de 120 studiepoengene kan være fra fjerde eller femte semester av bachelorstudiet, eller bestå av annen relevant utdanning som er søkt om og bekreftet godkjent for innpassing i bachelorstudiet.;Studenter som skal ta emne UTVB3901, må ha fullført og bestått det første emnet i femte semester, som vil alternere mellom å være UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance og UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise.

Informasjon om programplan:

Programplan ble godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.04.2021Etablert av universitetsstyret 28.10.2021

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 03.03.2023Gjelder for studentkull 2023 Høst, Heltid

Det er lagt til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta ett eller to semester av bachelorstudiet som utvekslingsstudent ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Normalt vil dette skje i fjerde eller femte semester av bachelorstudiet. OsloMet har inngått samarbeidsavtaler med universiteter i flere land i ulike verdensdeler. Dette gir studentene et bredere tilbud av utviklingsrelaterte emner de kan velge mellom, samtidig som det å tilbringe et semester ved en utdanningsinstitusjon i et annet land er en svært nyttig erfaring.

Dette er beskrevet i hver enkelt emneplan.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet med type arbeider, progresjon i krav og forventninger og bruk av interne og eksterne sensorer. Studentene vil i løpet av studiet blant annet være innom følgende vurderingsformer: hjemmeeksamen, feltarbeidsoppgave, muntlig eksamen, skriftlig oppgave og skriftlig eksamen under tilsyn.

;

Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering.

;

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.

B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. juni 2004

Revisjon godkjent av studieutvalget 13. januar 2015, 23. mai 2016 og 1. juni 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 3. juni 2016 og 24. oktober 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonelle endringer foretatt 19. juni og 20. desember 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 27. november 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. mai 2018

Redaksjonell endring foretatt 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring foretatt 3. mars 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021