EPN

UTVB2000 Power and Politics - Intermediate Level Course description

Course name in Norwegian
Makt og politikk
Study programme
Bachelorstudium i utviklingsstudier
Weight
30 ECTS
Year of study
2023/2024
Curriculum
FALL 2023
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Godkjent på dekanfullmakt 22.05.12. Revisjon godkjent av studieutvalget 23.05.13. Redaksjonelle endringer foretatt 29.04.14. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11.05.17. Redaksjonelle endringer foretatt 19.06.17. Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. november 2021. Gyldig fra høstsemesteret 2022. 

OsloMet - storbyuniversitetet tildeler graden Bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved universitetet. Dette påbyggingsemnet kan gå inn som del av graden. Studiet kan dessuten gi grunnlag for videre studier i Norge og utlandet.

Required preliminary courses

Studenter tatt opp på OsloMets bachelorstudium kan begynne på dette emnet såframt de har bestått de to eksamenene i første semester av bachelorstudiet, til sammen 30 studiepoeng.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap  

Studenten

  • har kunnskap om generell samfunnsteori vedrørende makt og politikk
  • har kunnskap om stat og politiske regimeformer i utviklingsland både nasjonalt og lokalt
  • har kunnskap om sivilsamfunn og sosiale bevegelser i utviklingsland
  • har kunnskap om hovedlinjer i internasjonal politikk med vekt på utviklingslands posisjon

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere makt, politikk og ulikhet
  • kjenner logikken i sentrale argumenter om makt, politikk og ulikhet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bearbeide og presentere fagstoff på selvstendig vis

Content

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Teaching and learning methods

Studiet er et heltidsstudium over ett semester og blir bare tilbudt i høstsemesteret. Undervisningen består av forelesninger oppdelt i fire temaer, og til sammen fire seminarer. Hvert forelesningstema avsluttes med et obligatorisk skriftlig arbeid, to ganger i gruppe, to ganger individuelt. Størrelsen på de skriftlige arbeidene angis av faglærer.

Course requirements

Gjennom semesteret leverer studenten korte skriftlige arbeider ved avslutningen av hvert av de fire hovedtemaene. Arbeidene diskuteres i seminarer. Dette er en hjelp til å oppsummere og diskutere sentralt innhold i pensum. Følgende arbeidskrav må være godkjent før hjemmeeksamen kan avlegges:

  • Innlevering av fire korte skriftlige arbeider: A) To individuelle arbeider med krav om omfang på 1500 ord +/- 10 % per arbeid. B) To arbeider i gruppe. Lengde, opplegg og omfang på disse varierer og vil bli spesifisert av den enkelte faglærer.
  • Deltakelse i gruppearbeid

Arbeidskravene vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Assessment

Avsluttende vurdering består av to deler; hjemmeeksamen og muntlig eksamen:

  1. En individuell hjemmeeksamen over fem dager. Oppgaven skal være på 4000 ord +/- 10 %. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
  2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter. 

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på hjemmeeksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

 

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt på muntlig eksamen.

Grading scale

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Examiners

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Admission requirements

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.